Pablo Picasso gav Norge et bilde, og den norske kunstneren Carl Nesjar blåste det inn i veggen der. Arkitekt Erling Viksjø tok patent på naturbetongen i bygget. Han studerte bygninger i Roma for å gjøre Y-blokka i stand til å stå i 2000 år. Det var innovativt med syn for tradisjon.

Da framstår vårt politikerflertall i et underlig lys. En sak er at de viser den norske forakten for autoriteter. Det kan jeg forstå og på et vis tilgi. En annen sak er at de vil ødelegge et bygg som mer enn noe annet symboliserer hele Norge. Det vet jeg ikke hvordan vi kan leve med som nasjon. Pablo Picasso, beundret kunstner eller ikke, fanget inn hele den norske kystlinjen da han skapte bildet «Fiskerne».

Her i Levanger nyter jeg turen opp til Universitet, etter at jeg har funnet veien over brua, langs brygga. Selve campus har klart å bevare gammel byggekunst og forent det med nytt, men tradisjonelt inspirert.

Jeg tenker på bygningene Nylåna og Nordlåna, Vi bruker høyteknologi og urgamle trommerytmer i studiet. Vi lærer om forskning og hvordan gamle musikalske uttrykksformer betyr mye for mennesker i dag. Her i Levanger er Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.

Jeg som var i Oslo da bomben smalt, gjorde som den filmskaperen Kurosawa fortalte om: Jeg gikk og så, tok bilder og så, sammen med en venninne fra Pakistan. Mange ganger før og etter har jeg også passert Y-blokka på vei til eller fra kreativt arbeid.

Akkurat som på campus, forenes gammelt og nytt i den passasjen, Trefoldighetskirken, Deichmans klassiske bibliotekbygning og flere andre bygg. Kunstutdannete kan bekrefte at Y-blokka er fint plassert.

Hva kan folk som bor i resten av landet gjøre med dette? En ting er å vise politikerne at dette ikke bare er en Oslo-sak. Om dere besøker Oslo, kan dere ta en selfie eller i hvert fall et bilde av Y-blokka mens den er der. Dere kan tipse turister om å se den. Støtteaksjon for bevaring av Y-blokka har behov for ulike typer bistand.

Kontakt lokale politikere og minn dem om hvor viktig det er at hovedstaden husker kysten. Om Picasso-bildet flyttes blir det mer bortgjemt, og mer til pynt. Lik det eller ikke. Y-blokka er unik. Det er tre av dem i verden, som jeg vet. Alle med lokale trekk.

På studiet hørte jeg nylig om hvordan kreative personer av og til kunne fortape seg så dypt i et engasjement at de glemmer tid og sted. Dette står i motsetning til Monica Mælands behov for å «få det gjort», uavhengig av innvendinger. Likevel mener jeg at Stortinget og regjering også er arkitekters og kunstneres representanter.

Og vi andre, som bor i Groruddalen, leser OBOS-bladet eller har lekt gjemsel rundt Y-blokka. Vi skal også være representert når de folkevalgte tar sine beslutninger.