Norsk landbruksrådgiving har vært gjennom flere store endringer i vår snart 90-årige historie. Endringer fører alltid med seg noen oppsider og noen nedsider. Slik var det i høyeste grad også da «forsøksringene» endret seg til «landbruksrådgivingen». I dag er det ingen som vil tilbake til forsøksringene.

Jordbruksavtalens krav om «ett NLR» fra januar 2024 kom overraskende på oss, selv om vi over noen år har hørt kravene fra avtalepartene om bedre organisering, mer likeverdig tjeneste- og rådgivingstilbud og så videre. Nå har avtalepartene satt skrutvinga på oss. De vil ha en endring og de vil ha ett NLR som også kan bli mer handlekraftig med tanke på nye utfordringer som næringen står overfor.

Driftsstøtten over jordbruksavtalen er svært viktig for alle regionene. Uten denne driftsstøtten vil tjeneste- og rådgivingstilbudet fra landbruksrådgivingen bli vesentlig dårligere. Og dessuten har både staten og faglagene vært gode og utviklende samarbeidsparter for Norsk landbruksrådgiving – helt fra starten av i etterkrigsårene og inntil nå.

Vi tror avtalepartene i jordbruksoppgjøret fortsatt vil være gode samarbeidsparter og delfinansiører for landbruksrådgivingen.

Det er laget en plan for hvordan nye NLR (NLR SA) kan organiseres – slik at en både opprettholder driftsstøtte over jordbruksavtalen og sikrer lokal og regional tilpasset rådgiving.

Denne modellen vil også sikre de ansatte på en god måte. Vi er overbevist om at det nye NLR SA vil bli en god organisasjon der vi som ansatte lettere kan samarbeide uansett hvor i landet vi holder til og at det vil bli mindre dobbeltarbeid. For medlemmene tror vi det blir en fordel å være medlem i NLR og dermed ha tilgang på flere tilbud enn i dag.

Vi kan forstå at det rent prinsipielt er vanskelig for noen å gi slipp på regionalt selvstyre, men alt i alt vil den nye løsningen ha mange fordeler. Medlemmenes regionale påvirkning vil bli sikret gjennom regionutvalg og årsmøteutsendinger.

Derfor: Vil vi være med—så må vi henge på!