I dag sulter 800 millioner mennesker og bønders levevilkår blir stadig dårligere. Til tross for stadige teknologiske fremskritt, økende produktivitet og verdiskaping har vi fremdeles et enormt fordelingsproblem.

I Norge vokser matkøene og distriktene tømmes for bønder. Den frie markedsøkonomien evner ikke å skape en rettferdig matfordeling og fører i stedet til voksende ulikheter og større maktkonsentrasjon i det globale nord. Sammenhengen mellom det globale og det lokale har aldri vært tydeligere.

De store globale utfordringer om miljø, teknologi og økonomi har blitt en del av hverdagslivet til bønder i Ulvik og reindriftssamer på Øyfjellet. Alt dette skjer mens Norges rikeste har økt formuene sine med nesten 300 prosent siden 2000, og 11 prosent av nordmenn lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt (cirka 250.000 kroner i året).

Dette er bakteppet for de nye jordbruksforhandlingene. Vi klarer ikke å mate befolkningen og bøndene våre tjener dårligere enn andre samfunnsgrupper. 55 prosent av norske bønder er bekymret for økonomien og 30 prosent vet ikke om de klarer å drifte gården videre, viser en ny undersøkelse av AgriAnalyse. «Vår viktigste oppgave nå er å få løftet inntektene til bonden, det må lønne seg å produsere mat og bidra til norsk matsikkerhet», sa lederen i Norges Bondelag denne uken.

Les også

Over halvparten av bøndene bekymrer seg for økonomien på gården

Derfor trenger vi en ny retning for jordbrukspolitikken. Vi må vekk fra dagens storindustrielle modeller som forverrer mat- og sultkrisen, ødelegger naturen, bidrar til klimakrisen og øker ulikhetene.

Norsk matproduksjon er avhengig av import av mat og ressurser fra andre land. Dette betyr at marked og handel legger føringer på hva vi spiser og bestemmer bondens inntekt. Dette har ført til nedbygging av matjord, enorme karbonavtrykk og et stadig økende inntektsgap mellom bønder og andre inntektsgrupper.

Norges avhengighet av det globale markedet for å sikre mat til befolkningen er ikke bærekraftig. I tillegg skaper det sårbarhet og usikkerhet knyttet til forsyningskjede og prisstabilitet.

Den frie markedsøkonomien evner ikke å skape en rettferdig matfordeling og fører i stedet til voksende ulikheter og større maktkonsentrasjon i det globale nord.

I Hurdalsplattformen setter regjeringen mål om en norsk selvforsyningsgrad på 50 prosent. Per nå ligger vi langt under dette. Det er fremdeles avgjørende å nå dette målet. Vi må tette bøndenes inntektsgap, samtidig som det legges til rette for bærekraftig småskalaproduksjon som sikrer arbeidsmuligheter, biomangfold og et levende jordbruk og lokalsamfunn.

Markedsøkonomien må skrotes som hovedrammen for norsk jordbrukspolitikk. Befolkningens rettigheter og velferd må settes foran profitt. En solidarisk og rettferdig jordbrukspolitikk er nødvendig – og det haster. Vi har i dag en unik mulighet til å stake ut en alternativ kurs for norsk jordbrukspolitikk.

Les også

Svarer om selvforsyningskrav: – 2026 er antakelig for tidlig

Derfor kommer nettverket Ta havet tilbake og jorda i bruk, bestående av en tverrpolitisk allianse, med tydelige krav til årets jordbruksforhandlinger. Vi krever:

  1. Ta jorda i bruk. Vi vil ha minst 50 prosent selvforsyning av jordbruksvarer basert på norske ressurser innen 2026. Dette skal være førende for jordbrukspolitikken.
  2. Bønder i arbeid. Vi vil at inntektsgapet mellom bønder og andre inntektsgrupper tettes, med klare tidfestede opptrappingsplaner fra i år. Vi trenger flere bønder, derfor må jamstilling oppnås uten stadige effektiviseringskrav.
  3. En bærekraftig matsikkerhet. Vi vil sikre norsk og internasjonal matsikkerhet og matsuverenitet gjennom bærekraftig matproduksjon. Da må vi i Norge produsere mat på mest mulig norsk matjord og utmarksbeiter, og få flere bruk i drift.

*Nettverket "Ta havet tilbake og jorda i bruk" består av Kystfiskarlaget, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Kystopprøret, Framtiden i våre hender, Økologisk Norge, Spire, Natur og Ungdom, Alliansen ny landbrukspolitikk, For Velferdsstaten, ATTAC, Latin-Amerikagruppene, Norges Sosiale Forum, Rødt, MDG og SV.