I dag lever over 800 millioner mennesker i sult. Tallet har økt kraftig de siste årene på grunn av konflikt, pandemi og klimaendringer. Klimaendringene går hardest utover verdens viktigste matprodusenter – småbønder på landsbygda i utviklingsland.

De har ansvaret for å brødfø seg selv og sine lokalsamfunn året rundt. Plutselig er de nødt til å prøve å dyrke mat i helt nye værmønstre, og i økende grad av ekstremvær som tørke, flom og orkaner.

For mange familier blir jordbruket så lite fruktbart at mannen må emigrere for å søke jobb og inntekt. Kvinner står da igjen med ansvar for familien og jorda. Men kvinnene har ofte ikke lov til å eie jord selv, eller tilgang til viktige innsatsfaktorer for at jordbruket deres skal overleve.

Hvis kvinner får de samme rettighetene i landbruket som menn, kan vi redusere antallet som sulter i verden med opptil 150 millioner mennesker, sier tall fra FAO. Styrking av kvinners rettigheter er derfor en svært viktig sak for Utviklingsfondet i kampen mot sult og urettferdighet.

Vi jobber med å etablere spare- og lånegrupper for kvinner, og gi opplæring i å etablere små bedrifter; vi bidrar til å mobilisere kvinner til deltakelse i lokalsamfunnet og samfunnsdebatten, til å sikre kvinner tilgang på opplæring i bærekraftig landbruk og klimatilpasning, og til å øke kvinners tilgang til markeder slik at de kan selge sine produkter.

Én av våre kvinnelige programdeltakere heter Patricia Elina Mkandawire. Hun er 52 år, og bor med sin mann, åtte barn og flere barnebarn i landsbyen Mzuzu, nord i Malawi. For 20 år siden begynte hun å merke at været endret seg:

– Under den verste tørken i mitt liv, i 2001, slet jeg med å skaffe nok mat til barna mine. Det fantes ingen mais til å lage maisgrøt av. Som mor var dette vanskelig for meg. Jeg tok ekstrajobber på andre gårder for å tjene til livets opphold, sa Patricia da hun besøkte Norge i september.

Malawi er et av landene i verden som er hardest rammet av klimaendringer. Regntiden i regionen der Patricia bor har blitt innskrenket fra 5 måneder av året til 2–3 måneder. Samtidig er Malawi preget av store forskjeller mellom kvinner og menns økonomiske, politiske og sosiale rettigheter. Mens kvinner utgjør 60 prosent av arbeidsstyrken i landbruket, er det kun 24 prosent av kvinnene som eier sin egen jord.

Kvinnene har ofte ikke lov til å eie jord selv, eller tilgang til viktige innsatsfaktorer for at jordbruket deres skal overleve.

Glory Gondwe er 26 år. Hun er gift og har to barn, og bor også i Mzuzu. Hun føler frustrasjon over kvinnenes mangel på rettigheter og respekt der hun bor:

– Som kvinne kan jeg dessverre ikke eie jord selv her i Malawi, sa hun og ristet oppgitt på skuldrene, da vi besøkte henne i fjor høst.

De siste to årene har Glory tilegnet seg kunnskap om alt fra entreprenørskap til klimatilpasning av landbruket. Denne kunnskapen lærer hun og andre bønder videre til sitt lokalsamfunn. Men som kvinne er ikke det alltid enkelt.

– Kvinner er sett ned på i samfunnet. Når jeg lærer opp mannlige bønder i lokalsamfunnet, er det fortsatt mange som ikke respekterer meg og hva jeg har å si. Det gjør meg demotivert, sa Glory.

Patricia og Glory lever tøffe og hardføre liv. Som deltakere i Utviklingsfondets programmer er de likevel heldigere enn mange andre av verdens kvinnelige bønder. Patricia kan i dag dyrke blant annet soyabønner, nøtter, mais og poteter på gården. Hun har 5 geiter, 6 griser og rundt 40 høns.

Etter mange år med hardt arbeid og mye omstilling kan hun dyrke nok mat til familien sin, og har til og med overskudd som kan selges på markedet.

Glory har også fått stort utbytte av økt kunnskap om klimatilpasning, naturgjødsel og kompostering. Det har forbedret dyrkingen av mais, bønner og tomater såpass mye at hun i likhet med Patricia kan selge overskuddet av avlingene på markedet. I tillegg liker hun entreprenørskap, og å se at verdier kan vokse. Det har gitt henne mulighet til å bygge mursteinshus til seg og familien.

Prosjektene som Glory og andre bønder i området har tatt del i har gjort flere kvinner sterkere, og i stand til å ta egne beslutninger som er bra for hele familien, fortalte Glory.

– Jeg produserte veldig mye denne sesongen, og når mange ser på oss kvinner som late og dumme, føles det ekstra godt å produsere mer enn naboene mine, sa Glory stolt.

Patricia og Glory er eksempler på sterke, smarte og hardtarbeidende kvinner verden over som mangler tilgang til kunnskap og innsatsfaktorer i landbruket. De lider på grunn av klimaendringer som følge av utslipp de ikke har noen skyld i.

De ønsker seg kunnskap, rettigheter og muligheter. Når Norge har stått for store deler av utslippene gjennom eksport av olje og gass, er det vanskelig å argumentere imot at vi har et ansvar om å bistå med det de trenger. Det er klimarettferdighet.