Høyres leder, Erna Solberg, mener det er på tide å fjerne alle særaldersgrenser i det offentlige. Hun har rett. Mangelen på arbeidskraft gjør at flere må stå i jobb lenger.

– Det er ikke bærekraftig, verken for velferdsstatens finanser eller næringslivets behov for arbeidskraft, at for mange friske bytter ut jobb med golf eller venninneturer med en gang vi bikker 60, sier Solberg til Dagens Næringsliv.

Det er nødvendig med en debatt om pensjonsalder og ikke minst hvor hensiktsmessig særaldersgrensen er for enkeltyrker, som 60 år for politiet. Det må også skilles mellom å ha rett til å gå av og plikt til å gå av.

Les også: Hvorfor er det gamle menn som styrer verden?

Samtidig, i det som kan synes som en parallell virkelighet, sier entreprenør og bedriftseier Bjørn Risa til Stavanger Aftenblad at han framover ikke vil rekruttere folk over 40 år til lederstillinger.

Det førte til sterke reaksjoner, hard kritikk og debatt i NRKs Dagsnytt 18 der Risa avviste at han vil drive med aldersdiskriminering, og tross alt framsto med en mer balansert personalpolitikk enn overskriftene skulle tilsi.

Utspillet er uansett kontroversielt. Det er forbudt å bruke alder som utsilingsfaktor i tilsettingsprosesser, men det er slett ikke uvanlig at det skjer. Det er ikke uvanlig at folk sliter med å få seg jobb, eller bare bli innkalt til intervju, når de har passert 50 år, for ikke å snakke om 60.

Å opprettholde det norske velferdsnivået, krever høy sysselsetting. Da er det dårlig arbeidslivspolitikk å tilby voksne arbeidsføre mennesker tidligpensjonsordninger, eller la være å ansette folk med livs- og yrkeserfaring.

Arbeidslivet og næringslivet trenger et mangfold av folk med kompetanse, evne til nytenking, med erfaring og kapasitet. Det viser også NHOs kompetansebarometer, der 65 prosent av bedriftene oppgir at de har udekket kompetansebehov.

Les også: En jobb å leve lenge med

Skal praksis endres, må holdninger endres. Fordommene lever, om at arbeidstakere over 40 er ute av stand til å tilpasse seg eller lære noe nytt, men arbeidsglede, motivasjon og omstillingsevne er ikke omvendt proporsjonalt med alder.

– Vi må få folk og næringsliv til å forstå at når levealderen øker så mye som den gjør, må også folk stå lengre i jobb, sier Erna Solberg. Det er nødvendig både for å opprettholde skatteinntektene og ha nok arbeidskraft til alle nødvendige samfunnsområder.

Ett av fjorårets forslag fra Pensjonsutvalget handlet nettopp om å justere pensjonsalderen etter levealderen, med ett år for hvert tiårskull. Det vil bety at de som er født på 1990-tallet vil måtte jobbe til de er 70 år.

"For hvert år vi klarer å øke gjennomsnittlig avgangsalder med vil netto samfunnsgevinst være mer enn 40 milliarder kroner", skrev Jon Fjeldstad og Kari Østerud ved Senter for seniorpolitikk nylig i en kronikk hos Vårt Land. Det understreker Erna Solbergs poeng, og vi er enig.