EAT-Lancet-rapporten sier vi må kutte forbruket helt ned til 14 gram kjøtt per dag. Dette vil få uante konsekvenser for landbruksnæringen, og en rekke andre arbeidsplasser.

Norge ligger i verdenstoppen innen klimavennlig matproduksjon. Vi har god tilgang på grasarealer, og vannkilder. Ser vi på den norske kurasen Norsk Rødt Fe, er dette en ku som har blitt avlet fram for å bli god på melk, samtidig som den er god på kjøtt. Antall kyr har blitt mer enn halvert de siste 60 årene, samtidig som vi produserer mer enn før. Dette viser hvor effektiv NRF-kua er, og ikke minst klimavennlig.

Vi lever i et langstrakt land med høye fjell og dype daler. Slike områder er kun aktuelle som utmarksbeiter for husdyra, da det ikke er mulig å dyrke noe der. I dag gror landet igjen, og bare en brøkdel blir brukt til utmarksbeite. Mer bruk at utmarksbeite er bra for dyrehelsa, gjengroing, og ikke minst klima. Grasressursene kan kun utnyttes gjennom beitedyr, og videre som mat til folket.

Selv om Norge er i verdenstoppen på klimavennlig matproduksjon, kan vi samtidig bli bedre.

Landbruket må som alle andre sektorer gjennomgå store endringer for å nå de satte klimamålene. Innovasjonen i landbruket er allerede i gang. Kraftfôr som senker utslippene av metangass, og mulighetene for å bruke metangassen til biodrivstoff og oppvarming er bare noe av det som gjøres for å senke klimagassutslippene fra landbruket.

Økt bruk av utmark vil også senke kuas klimaavtrykk. Dette vil gi mindre behov for kraftfôr, og i tillegg vil vi få mer åpne landskap. De fleste bønder ønsker å benytte seg av mer utmark, men slik det er i dag, er ikke dette økonomisk. Her må politikerne på banen.

Vi i Akershus Bygdeungdomslag mener hvert land må produsere det som er mulig ut ifra sine ressurser. Hvis flere land gjør som Norge, og produserer maten på grunnlag av de ressursene naturen gir, er vi på god vei. Matproduksjon er mer enn å gi oss mat på bordet. Matproduksjon er også levende bygder, åpne kulturlandskap og arbeidsplasser.