Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Strid om skjerpede utslippsmål i klimainnspurten

Dragkamp om prinsippet om stadig strengere utslippsmål preger innspurten i klimaforhandlingene i Paris.

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (i midten) er med på å lede forhandlingene om skjerpede utslippsmål og langsiktige globale mål om utslippskutt. Ved siden av Sundtoft sitter FNs klimasjef Christiana Figueres og Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius på dette bildet som er tatt tidligere denne uken. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (i midten) er med på å lede forhandlingene om skjerpede utslippsmål og langsiktige globale mål om utslippskutt. Ved siden av Sundtoft sitter FNs klimasjef Christiana Figueres og Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius på dette bildet som er tatt tidligere denne uken. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

– Vi er nesten framme, erklærte Frankrikes utenriksminister Lauren Fabius fredag, noen timer før klimatoppmøtet etter planen skulle vært over.

Fristen er blitt utsatt, og Fabius sa at et endelig utkast til avtale blir lagt fram lørdag morgen. Skjerping av utslippsmålene er et av flere vanskelige temaer som gjør at forhandlingene tar tid.

– En liten seier

I avtaleutkastet som ble lagt fram torsdag kveld, er prinsippet om skjerping tilsynelatende på plass. Alle de alternative tekstbitene om gjennomganger av landenes frivillige utslippsmål inneholder ulike formuleringer om at de gradvis må bli mer ambisiøse.

– Dette er en liten seier som kan få betydning nasjonalt i de ulike landene, sa forskningsleder Steffen Kallbekken ved CICERO senter for klimaforskning på et pressemøte på toppmøtet fredag.

Blir prinsippet beholdt i den nye klimaavtalen som skal vedtas i Paris, kan lokale miljøaktivister og andre organisasjoner bruke det til å presse sine egne regjeringer til å heve sine klimaambisjoner.

Men prinsippet er kontroversielt, og Kina har så langt i forhandlingene vært skeptisk til det.

Kina står imot

Kina står foreløpig imot krav fra USA og EU om at alle land må oppdatere sine klimamål hvert femte år, ifølge forhandlere på toppmøtet som nyhetsbyrået Reuters har snakket med.

Torsdag var den kinesiske forhandleren Gao Feng tydelig på at ikke alle land bør pålegges noe folkerettslig krav om skjerping.

– Vi kan trappe opp ambisjonene, men ønsker ikke noe juridisk krav om å gjøre det, sa han.

Kinas frivillige utslippsmål er at landets klimautslipp skal slutte å stige i 2030. Oppdateringer og skjerping av målet før den tid er kineserne lite interessert i.

– Utslippsnøytralt

Annonse

Avtaleteksten inneholder også formuleringer om et globalt utslippsmål lenger ut i dette århundret. Men på dette punktet er alle konkrete tall ute av det siste utkastet.

I stedet kan det gå mot et mål om «utslippsnøytralitet» en gang i siste halvdel av århundret. Tidligere har Norge tatt til orde for «klimanøytralitet», som betyr å suge like mye CO2 ut av atmosfæren som man slipper ut.

– Det er ganske sikkert at utslippsmålene i dette tidsperspektivet blir utvannet i den nye avtalen, sier Kallbekken til NTB.

Selve temperaturmålet ser det nå ut til å være enighet om. Den globale oppvarmingen skal ikke bli på mer enn 2 grader, og landene skal prøve å holde seg under 1,5 grader.

Å nå togradersmålet blir trolig ekstremt vanskelig, ifølge forskere. Mange oppfatter derfor 1,5 grader som en symbolsk ambisjon, og ikke som en realistisk målsetting.

Slipper erstatningskrav?

Når det gjelder finansiering av klimatiltak i fattige land og diskusjonene om kompensasjon for konsekvenser av klimaendringer, er landene ennå ikke enige. Men de ser ut til å ha tatt flere skritt nærmere en løsning.

På det siste av disse punktene er det forslått en formulering som utelukker erstatningskrav rettet mot land som har sluppet ut store mengder klimagasser – noe USA og andre rike land frykter å bli utsatt for.

De rike landene har tidligere lovet å sørge for 100 milliarder dollar årlig til klimatiltak i fattige land innen 2020. Ifølge Kallbekken har franske myndigheter håp om å få på plass en plan om opptrapping av støtten. (©NTB)

Neste artikkel

Findus seier norsk tollvern for grønsaker har stått stille sidan 1997