Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Skogene i Sibir brenner: – Forsterker konsekvensene av allerede dramatiske klimaendringer

Skogbranner fortsetter å prege folk og dyr i Sibir i Russland. Naturvernforbundet mener Norge bør tilby å hjelpe med slukningsarbeidet.

Eksperter mener varmen og skogbrannene i Sibir er verre enn normalt på grunn av klimaendringer. Foto: Luidmila Yagovitina / Mostphotos
Eksperter mener varmen og skogbrannene i Sibir er verre enn normalt på grunn av klimaendringer. Foto: Luidmila Yagovitina / Mostphotos

Sommertemperaturen i de nordlige delene av Russland har ligget langt over normalen i år, enkelte steder rundt ti grader høyere enn normalt. Mange steder har satt nye varmerekorder.

Det fører til at permafrost smelter og flere skogbranner enn normalt i det voldsomme området fra Uralfjellene i vest til Stillehavet i øst. Varmerekorden på 38 grader ble satt i byen Verkhojansk.

Nylig konkluderte et ledende forskerteam med at varmen i Sibir ville vært «nesten umulig» uten klimaendringer. De har gjort simuleringer uten menneskelig påførte klimagassutslipp, og funnet ut at rekordvarmen i regionen ville vært minst to grader lavere uten menneskeskapte klimaendringer.

– Dette er ytterligere bevis på de ekstreme temperaturene vi kan vente og se stadig oftere etterhvert som jordens klima blir varmere, sier seniorforsker ved Storbritannias meteorologiske institutt, Andrew Ciavarella, ifølge NTB.

Verden har vært preget av voldsomme skogbranner de siste årene, blant annet i Brasil, USA og Australia. Les om den australske bonden som måtte skyte sine brannskadde kyr og svenske Björn Brink som så pensjonen sin brenne opp under tørkesommeren 2018:

Fagsjef i Naturvernforbundet, Arnodd Håpnes, mener også at skogbrannene er verre på grunn av menneskeskapte klimaendringer.

– Betydelig økt brannhyppighet i nordområdene er hovedsakelig et resultat av menneskeskapte klimaendringer. Det er svært alvorlig og berører mange folk, der noen også dør eller mister alt de har, sier Håpnes til Nationen.

– I tillegg vil CO2-utslipp og røyk føre til enda raskere klimaendringer, altså at branner forsterker konsekvensene av allerede pågående og dramatiske klimaendringer, legger han til.

400.000 dekar skog står i fare for å brenne ned per 19. juli. Foto: Luidmila Yagovitina / Mostphotos
400.000 dekar skog står i fare for å brenne ned per 19. juli. Foto: Luidmila Yagovitina / Mostphotos

Både skogene og permafrosten i Sibir binder store mengder karbon, noe som betyr at branner og ekstremvarmen i områdene øker utslippene når skogene brenner og permafrosten smelter. Temperaturøkningene i verden stiger raskere i nordområdene.

Annonse

Ifølge det statlige byrået for skog i Russland, skriver at over 100 branner har blitt slukket i løpet av helgen. Over 5000 personer skal ha bistått i arbeidet.

Likevel er det 188 aktive skogbranner, noe som gjør at 40.000 hektar, eller nærmere 400.000 dekar fortsatt står i fare for å bli tatt av flammene. Skogbrannene er verst i regionen Khanty-Mansi, som for dem som er interessert i skiskyting har byen Khanty-Mansijsk som administrasjonssenter.

Tusenvis av mennesker jobber med slukningsarbeid i Russland. Foto: Russian Emergency Ministry / AP
Tusenvis av mennesker jobber med slukningsarbeid i Russland. Foto: Russian Emergency Ministry / AP

Håpnes sier skogbranner er en naturlig del av dynamikken i området, men at hyppigheten og omfanget av brannene vi ser nå går utover det som er naturlig. Økte temperatur gjør skogene tørrere og mer lettantennelig.

– Vi ser samme endring i branner i nordområdene også andre steder, blant annet i Alaska og Canada, sier Håpnes.

Han sier at ulovlig hogst også er en mulig årsak til skogbrannene, hvor tømmerselskap tenner på for å skjule sporene etter ulovlig virksomhet.

Håpnes mener Norge bør kunne tilby å hjelpe i arbeidet med å slukke branner, både for å hjelpe mennesker, men også med tanke på klimaet.

– Brannberedskap og slukkingshjelp er noe norske myndigheter burde kunne bidra med nå. I første omgang må liv og helse sikres for folk som bor i områdene der de mange brannene herjer. Men slukkingsinnsats for å redusere omfattende konsekvenser for klimaet må være en motivasjonsfaktor for Norge, sier biologen og fagsjefen i Naturvernforbundet.

Arnodd Håpnes, fagsjef i Naturvernforbundet. Foto: Svein Egil Hatlevik
Arnodd Håpnes, fagsjef i Naturvernforbundet. Foto: Svein Egil Hatlevik

Brannforsker ved Universitetet Miami i Ohio, Jessica McCarty, sier til National Geographic at hun er sjokkert over brannene i disse områdene.

– Jeg ble litt sjokkert over å se branner ti kilometer sør for Laptevhavet, som på en måte er verdens fabrikk for sjøis. Hvis noen hadde fortalt meg da jeg begynte å studere brannvitenskap, at jeg skulle ende opp med å studere brannregimer på Grønland og i de arktiske områdene, hadde jeg ledd av dem, sier hun.

Neste artikkel

For å overleve i det tøffe klimaet på Svalbard utvikler planter egne triks