Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ny leder: – Sterkt WTO blir sentralt

Mandag valgte Verdens handelsorganisasjon sin første kvinnelige leder, og første leder fra Afrika. Ngozi Okonjo-Iweala kommer imidlertid ikke til dekket bord.

Ngozi Okonjo-Iweala fra Nigeria er utnevnt til ny toppsjef for Verdens handelsorganisasjon (WTO). Arkivfoto: AP / NTB
Ngozi Okonjo-Iweala fra Nigeria er utnevnt til ny toppsjef for Verdens handelsorganisasjon (WTO). Arkivfoto: AP / NTB

– En sterk Verdens handelsorganisasjon (WTO) blir sentralt om vi skal komme oss raskt og fullstendig på beina fra ødeleggelsene koronapandemien har brakt med seg. Vi kan sammen gjøre WTO sterkere, mer fleksibelt og bedre tilpasset dagens virkelighet, sier Okonjo-Iweala i en uttalelse.

I en verden der proteksjonisme, nasjonalisme og handelskrig har dempet drømmene om global frihandel, kan nigerianske Ngozi Okonjo-Iweala (66) være en bidragsyter til en ny start.

– Det er et minefelt hun kommer til, sier den svenske samfunnsøkonomen og Afrika-viteren Peter Stein.

Samtidig roser han Ngozi Okonjo-Iweala for at hun utstråler profesjonell kompetanse, intellektuell skarphet og viljestyrke.

Hun kommer fra en framstående familie blant igbofolket øst i Nigeria. Faren var en lokal konge som kjempet på Biafras side under den nigerianske borgerkrigen. Ngozi gikk på de prestisjetunge amerikanske universitetene Harvard og MIT, avla doktorgrad på sistnevnte, og har både nigeriansk og amerikansk statsborgerskap.

Toppjobber

Det er imidlertid ikke utdannelsen, men den internasjonale erfaringen som gjør at Okonjo-Iweala kan bidra til en ny start for WTO. Hun hadde toppstillinger i Verdensbanken i 25 år, sist som organisasjonens administrerende direktør og nestkommanderende.

Annonse

– Hun har mye erfaring med å jobbe i internasjonale organisasjoner der det er mange medlemmer med motstridende interesser. Hun kan navigere i den formen for maktkorridorer, sier Stein.

I to perioder fra 2003 til 2006 og 2011 til 2015 har Okonjo-Iweala dessuten vært finansminister i hjemlandet Nigeria. Her forsøkte hun å stå for reformer i det korrupsjonsherjede landet med enorme økonomiske skiller.

– Hun lyktes med å forhandle bort landets utenlandsgjeld, skape åpenhet rundt statens oljeinntekter, og reformerte pensjonssystemet og andre statlige bidrag, sier Stein.

Han legger til at mange av disse reformene ikke har overlevd siden hun forlot posten, ettersom de var svært avhengige av henne. Okonjo-Iweala sto også bak tilbaketrekkingen av drivstoffsubsidier, noe som førte til omfattende protester.

Organisasjon i motbakke

Nå skal altså nigerianeren hanskes med stats- og regjeringssjefer. Organisasjonen har slitt i motvind gjennom flere år, ikke minst etter at USAs tidligere president Donald Trump og andre statsledere har tatt handelskrig, straffetoll og tariffer i bruk igjen som politiske instrumenter.

Trump blokkerte også utnevnelsen av en ny generaldirektør da brasilianske Roberto Azevedo uventet gikk av til fordel for en toppjobb i PepsiCo i august 2020. Da Joe Biden tok over, åpnet han opp prosessen igjen og ga sin støtte til Okonjo-Iweala i begynnelsen av februar. Da trakk også hovedkonkurrenten, den sørkoreanske handelsministeren Yoo Myung-hee, sitt kandidatur.

Stein minner om at problemene til WTO ikke begynte med Donald Trump. Allerede under Barack Obama begynte skepsisen mot organisasjonen å vokse. Motsetningene mellom USA og Kina kommer til å påvirke hele den internasjonale handelen de kommende årene, og det er ikke gitt at Biden vil representere noen stor kursendring.

Neste artikkel

Osteeksporten held fram etter Tine-trøbbel i Irland