Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Norsk forskning på følgene av massedød av reinsdyr omtalt i internasjonal storavis

323 reinsdyr ble i 2016 drept av lynnedslag på Hardangervidda. Nå har forskningen på følgene av forråtnelsesprosessen blitt omtalt i The Guardian.

Reinsdyr døde av lynnedslag på Hardangervidda i 2016. Foto: Olav Strand / NINA
Reinsdyr døde av lynnedslag på Hardangervidda i 2016. Foto: Olav Strand / NINA

Etter et kraftig uvær i august 2016 lå hundrevis av reinsdyr strødd utover Hardangervidda. Et voldsomt lynnedslag skal ha drept til sammen 323 rein.

I etterkant ble det tatt et valg om å la dyrene ligge, for å se hvordan naturen håndterte de døde reinsdyrene.

Forskningen, som forskere ved blant annet Universitetet i Sør-Norge og NMBU står bak, har nylig blitt omtalt i den britiske avisen The Guardian. Forskerne har blant annet sett på utviklingen av et såkalt fryktlandskap, hvor rovdyr som jerven og fjellreven tar seg til rette av kadavrene.

Hierarki i matfatet

Hovedforfatter bak forskningen, Shane Frank, sier til avisen at var alvorstung stemning når de først fikk se de døde dyrene.

– Det var trist å se at så mye liv visket ut så raskt, sier Frank til The Guardian.

Annonse

Frank forteller blant annet at fugler slik som ravner, kråker og ørner var til stede ved kadavrene i 2017, men ikke året etter. For gnagere var det motsatt, de kom til først i 2018.

– Forskerne mener gnagerne var for redde for å være til stede mens de større fuglene oppholdt seg der. Kadavre er hotspots for interaksjon, men ikke alle interaksjoner er positive, skriver The Guardian.

– Det er som en buffé. Det kommer mange sultne folk for å spise, men det er ikke sikkert de liker hverandre så veldig godt, sier Frank.

Rødrev og fjellrev på middagsdate

Forskning.no omtalte de foreløpige funnene allerede i 2018. Sam Steyaert som har vært en del av forskerteamet, fortalte til magasinet at de raskt så at kadavrene påvirket omgivelsene. Han forteller at til tross for at det var mye vev igjen på reinsdyrene, var vegetasjonen i nærheten død eller døende.

Han forteller også om funnene om å se hvilke dyr som kommer til matfatet til hvilken tid.

– Dette har gitt oss ny innsikt i hvilke dyr som kommer til kadaver, og ikke minst hvem som kan være der samtidig. Bildene viser for eksempel at rødrev og fjellrev besøkte stedet på samme tid, noe som ikke er vanlig, sa Steyaert til Forskning.no.

Neste artikkel

Forskere mener at å stanse kalking kan føre til en forsuring av bekker i populært skogsområde