Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Klimaforsker krever klart skille mellom metankutt og CO2-kutt

Å kutte metanutslipp er viktig. Men å tro at økte metangasskutt i landbruket kan kompensere for manglende CO2-kutt i byene, er en fatal tabbe, advarer klimaforskeren David Frame.

Sau og lam er storindustri på New Zealand. Det har ført til at de drøvtyggende ulldottenes klimagassutslipp står høyt på dagsorden også på den andre siden av kloden. Foto: Mariann Tvete

«En ting vi ikke bør gjøre, er å skru opp metanmålet for å gi byfolk dekning for sin CO2. Gitt usikkerheten om når CO2-kuttene skal begynne, er dette en reell fare, og en som truer med å forverre det allerede vanskelige forholdet mellom by- og bygdesamfunn.»

Slik begrunner David Frame, som er professor i klimaendringer ved Victoria-universitetet i Wellington og direktør for det newzealandske klimaendringsforskningsinstituttet, sitt krav om at politikerne i landet gjør en kursjustering i sin klimapolitikk.

Metanutblåsning

Bakgrunnen er New Zealands ambisjon om å bli verdensledende på klimatiltak. Ambisjonen har bidratt til landets statsminister, sosialdemokratiske Jacinda Ardern, er blitt verdenskjendis - men den har også bidratt til konflikter i hjemlandet.

Flere av disse konfliktene ligner på norske. Blant dem er debatten om landbrukets klimautslipp. Og det er her Frame er spesielt kritisk.

Usikkerheten om CO2-utslipp er én ting. Det Frame imidlertid er mest kritisk til, er forslaget om å rulle landbrukets metanutslipp inn i en generell kvoteordning for CO2.

Frykter frikvote

For det første mener Frame innbakingen av metan i CO2-regnskap er utdatert, basert på regnestykker han mener forlengst er motbevist. Ifølge Frame er det «ukontroversielt klart i forskningslitteraturen» at det ikke er mulig å sette likhetstegn mellom oppvarmingseffekten av biologisk metan og fossilt CO2 etter en nøkkel av den sorten som brukes i den gamle Kyoto-erklæringen om klimaendringer.

Men det Frame er virkelig kritisk til, er en foreslått modell som innlemmer metan i det newzealandske kvotesystemet, men samtidig gir bønder en frikvote på 95 prosent av utslippene.

Annonse

En slik løsning mener han både vil være utilstrekkelig hard mot utslippsøkninger og ikke ha noen merkbar belønningseffekt på utslippskutt.

En kopp kaffe

Frames regnestykke ser slik ut: En ku slipper ut 0,1 tonn metan per år. Med en karbonpris på 25 newzealandske dollar (ca. 147 kroner) per tonn CO2, og det Frame kaller «Kyoto-æraens regnestykke som later som at et tonn metan tilsvarer 28 tonn CO2», vil prisen per ku per år være på 70 newzealandske dollar (ca. 411 kroner). En frikvote på 95 prosent vil redusere prisen til 3 dollar og 50 cent (ca. 21 kroner).

Samtidig er den gjennomsnittlige årlige avkastningen av en newzealandsk melkeku på ca. 400 dollar. Det får Frame til å stille følgende spørsmål: «Tror noen seriøst at å gi en bonde en regning tilsvarende en kopp kaffe på en så lønnsom investering, vil føre til adferdsendringer?»

I stedet tar Frame til orde for det newzealenderne kaller «tokurvs-inndelingen», hvor kutt i fossil CO2 og kutt i andre klimagasser som kommer fra biologiske prosesser regnes ut og planlegges i to ulike og adskilte kategorier. Dette mener Frame vil gjøre det lettere både å finne fram til riktige klimagrep og å skape politisk enighet både blant velgere flest og blant bønder om veien videre.

Femårsfrist

I slutten av oktober ble det for øvrig kjent at bøndene i New Zealand har fem år på seg til å gjennomføre klimakutt som monner. Klarer de ikke det, vil landbruket ifølge statsminister Jacinda Ardern inkluderes i det newzealandske utslippskvotesystemet. Med det som resultat at bønder antakelig vil bli pålagt ekstra skatter og avgifter i forbindelse med klimautslipp, selv om det fortsatt er usikkerhet rundt hvordan regnskapsnøkkelen for disse utslippene vil se ut.

New Zealands statsminister Jacinda Ardern, her under en selfierunde på Asean-konferanse i Thailand, har ambisjoner om å bli verdensledende på klimapolitikk. Foto: Wason Wanichakorn / AP / NTB Scanpix

Kravet kan høres strengt ut, men representerer en moderering av Arderns opprinnelige politikk, ifølge avisa The Guardian. Under valgkampen i 2017 mente Ardern at bøndene skulle rett inn i kvotesystemet.

I en felles uttalelse fra flere landbruksorganisasjoner i landet, inkludert storfe-, melke- og sauebøndenes organisasjoner, fikk Ardern skryt for omleggingen.

«Å oppnå dette arbeidsprogrammet vil ikke bli billig, og det vil ikke bli lett ... vi takker for regjeringens pragmatiske og fornuftige avgjørelse om å jobbe i felleskap med næringa for å oppnå håndfaste endringer på det enkelte gårdsbruk, og håper det kan bli en oppskrift på hvordan vi vil jobbe sammen for å løse miljøutfordringer i framtida», skriver bøndene.

Neste artikkel

Sauekjøttet bør spises, ikke kastes!