Nordkalottfolket (NF) gjorde et brakvalg i Finnmark. De dundrer inn på fylkestinget i Finnmark med sju mandater, kun forbigått av Arbeiderpartiet.
Partiet er dermed nest størst i Finnmark.
– Valgresultatet skyldes at folk er skuffet over de tradisjonelle partiene som ikke har tatt tak i det som oppfattes veldig utfordrende i Finnmark.
Det sier Toril Bakken Kåven, avtroppet leder for Nordkalottfolket, om brakvalget. Hun ble etter høstens valg, valgt inn for partiet i Troms fylkesting.
– Den nasjonale politikken kjennetegnes av at man ser på nord som et eksotisk sted som man av og til kaster noen kjøttbein til, og det må vi få en slutt på. Nord blir ikke tatt på alvor, fortsetter partitoppen.
Mange av stemmene har de sanket fra dagens regjeringspartier.
– Det er jo veldig lett å se. Det er jo bare å gå og se hvem som har tapt valget. Det er jo Ap og Sp som har i stor grad tapt stemmer. Så det er vel ikke tvil om at det er derfra vi har hentet.
Nationen har forsøkt å nå dagens partileder i Nordkalottfolket, Arne Kristian Vestre, men har ikke lyktes etter gjentatte forsøk.
– Utnytte mest mulig
Valgresultatet viser at NF lander på 19 prosent oppslutning. Arbeiderpartiet får en oppslutning på 22,7 prosent i Finnmark. Foreløpig er valgsuksessen et finnmarksfenomen.
I Troms, Kåvens valgdistrikt, fikk de 2,8 prosent.
– Det er her oppe ressursene er. Det er her oppe vi har et naboland som er svært aggressivt. Det er vi som har de enorme havområdene på yttersiden.
Strategisk er nord svært viktig, fortsetter Kåven som også er parlamentarisk leder for NF på Sametinget.
– Men staten har ikke villet ta det på alvor. Den nasjonale politikken blir litt sånn: Hvordan kan man utnytte mest mulig uten å gi noe tilbake? Jeg tror valgresultatet er et uttrykk for at det finner ikke folk seg i lenger.
Kåven hevder nordlendingene nå «forventer og forlanger å bli lyttet til».
– Det er det de egentlig har stemt for: at noen er nødt for å stå opp for at vi skal ha likeverdige forhold i nord.
Likeverdig forhold betyr også likestilling mellom de ulike samiske grupperingene, fortsetter Kåven.
Stortinget 2025: – Mye kan endre seg
NF er et sentrumsparti, og partitoppen fra Alta trekker fram at i Sametinget finnes ikke den tradisjonelle blå/rød-aksen.
Hvis Nordkalottfolket skal styre Finnmark etter valget, er de nødt for å samarbeide med et annet parti. Det bekymrer ikke Kåven.
– Vi kan gå i begge retninger. Det er det ingen tvil om. Vi kan være på begge sider, uten problemer.
Nylig utelukket ikke valgekspert Svein Tore Marthinsen NFs inntog på Stortinget om to år – hvis de klarer å holde koken.
På spørsmål om ambisjonene til NF bør ligge der, svarer Kåven slik:
– Vi liker å gjøre det bra, og da må vi bygge oss opp grundig. Det er ikke kommet signaler på at vi nå skal hoppe på Stortinget. Men mye kan endre seg i løpet av de nærmeste årene.
Det er ifølge Kåven opp til de andre partiene på Stortinget «å bestemme om de vil føre en politikk som folket vil ha eller ikke».
Valgkjenner tror «protestparti» kan havne på Stortinget
Langet ut i beste sendetid
Kåven figurerte i Debatten i februar i kjølvannet av Fosen-aksjonene. Under sendingen gikk hun i strupen på Sametingets president Silje Karine Muotka. Hun tilhører partiet Norske Samers Riksforbund (NSR) som kun stiller til sametingsvalget.
– Er det slik at reindrifternes menneskerettigheter er de eneste menneskerettighetene som er verdt å ta vare på? spurte hun på direktesendt TV.
– Det er ingen tvil om at vi er en motvekt mot NSR, men vi er ikke et protestparti. Vi har vært inne på Sametinget siden 2005. Vårt budskap har vært nesten likelydende siden da: Vi vil ha likeverdighet mellom de ulike samiske grupperingene, mellom nordmenn, samer og kvener, sier Kåven til Nationen.
Saken som har preget valget i Finnmark, er elektrifisering av gassanlegget på Melkøya i Finnmark. Nordkalottfolket er i mot elektrifisering, men slik kan det ikke være i alle saker:
– NSR sier prinsipielt nei til alt. Så har vi sagt at vi kan ikke si prinsipielt nei til alt. Det kan godt hende at det blir nei til slutt, men vi må først se de konkrete planene. Hvert industriprosjekt må jo få en reel sjanse til å vurderes.
Kåven viser til Aps seier i Lebesby i Finnmark. Her har Ap vendt tommelen opp for vindkraft i kommunen som skal bidra til elektrifiseringa av gassanlegget på Melkøya. To av de alt fire vindkraftanleggene planlegges å legges i Lebesby.
– Der kan man jo si at lokalbefolkningen har vært svært tydelig på hva de ønsker i og med at Arbeiderpartiet som har gått for vindturbiner har fått 55 prosent av stemmene.
Det er NSR som har flest mandater inne på Sametinget.
– Sametinget er et nasjonalt organ, og hvis ikke vi lytter til lokalbefolkningen, da har ikke vi et reelt demokrati, advarer Kåven og legger til:
– Sametinget sitt bestemte nei til enhver utvikling har gjort folk fortvilet. Og det tror jeg kanskje har vært veldig viktig for vårt valg.