Kommunemålinger viser at støtten til Senterpartiet har blitt nært halvert sammenlignet med forrige kommunevalg. Det er ikke underlig. Helt siden partileder Vedum tok plass bak skrivebordet i Finansdepartementet i Akersgata i Oslo, har han blitt målt mot de skyhøye forventningene han selv hadde skapt. I ettertid er det lett å se at «vanlige folk» ikke har fått det bedre, til tross for fagre løfter om at det var «deres tur».

Jeg tror heller ikke folk er av den oppfatning av at det har blitt mindre sentralisering og mer makt til distriktene. Man kan godt vise til at tidene har blitt tøffere, og at mye ligger utenfor norske politikeres kontroll. Og det er definitivt noe i det, men hvis vi ser på politikken som føres på flere områder, gagner det verken vanlige folk eller distriktene. Her er bare noen få eksempler:

Veibygging og vedlikehold er satt i revers. Veinettet binder sammen hele vårt langstrakte land, og gjør det mulig å bo praktisk talt overalt. Regjeringen satte med statsbudsjettet for 2023 veisatsingen i Norge årtier tilbake. Det rammer spesielt distriktene, der bilen er grunnlaget for sosial mobilitet, næring og arbeid, og det hindrer effektiv og trygg transport mellom byer og regioner.

Senterpartiet bidrar med dette til å sette standarden på nye veier ned, redusere nybyggingen, kutte i veivedlikeholdet og kompensere sin nedprioritering av veiene med lavere fartsgrenser. Dette er ikke en satsing på samferdsel. Det er en reversering. Det gjør hverdagen for folk flest i distriktene vanskeligere.

For de som er opptatt av gode veier og lett fremkommelighet rundt om i hele Norge bør det være lett å stemme Fremskrittspartiet. Vi har vist at vi prioriterer vei, og vil fortsette med dette både lokalt, regionalt og nasjonalt.

Lakseskatten overfører verdier fra distriktene til Oslo. Oppdrettsnæringen er blant de mest suksessfulle næringene vi har her i det karrige nord. Den er bygd på innovasjonskraften, og viljen til å jobbe og å satse, som vi finner så mye av langs kysten. Oppdrett sikrer arbeidsplasser og bosetting på steder med få andre alternativer.

Distriktspartiet Senterpartiet gjorde seg til tjener for pengebingen i Akersgata i hovedstaden.

Skatten, som ble introdusert over natten, satte en støkk i noen hver. Hele næringen hogg i bremsene, folk ble permitterte og nye investeringer satt på vent. Noen vurderer å ta veksten i utlandet. Distriktspartiet Senterpartiet gjorde seg til tjener for pengebingen i Akersgata i hovedstaden. Jeg er klar over at regjeringen ønsker å gi ekstra bidrag til kystkommunene som rammes, som plaster på såret. Men signalet fra kysten er at det ikke er nok. Bremsen er blitt satt på Norges nest viktigste næring etter olje og gass.

Det bør ikke være tvil om at Fremskrittspartiet er den største forkjemperen for å skrote lakseskatten. Vi mener alle taper på den. Særlig de som jobber i oppdrettsnæringen og de som bor i oppdrettskommunene, men også statskassa til syvende og sist. Blir skattebøren for tung å bære, er det alltids en mulighet å flytte ut, eller finne seg noe annet å gjøre.

Det blir det ikke mer skatteinntekter av. Heller tvert imot.

Senterpartiet skal ha for at de får gjennomslag for symboltunge, men kostbare seire. Nylig vedtok regjeringen å åpne flere politikontor, mot politiets og fagmiljøenes egne råd. For eksempel i Engerdal, en kommune med 1250 innbyggere, som i hele 2022 kun hadde 40 politianmeldelser. Mens antall politistillinger i Innlandet politidistrikt har gått ned med mer enn 20 årsverk det siste året, finner altså regjeringen det hensiktsmessig å opprette et kontor. Ikke nye politistillinger.

Som om det var politikontorene som forebygger og oppklarer kriminalitet, og ikke politifolkene. Dette er dårlig ressursbruk, og bidrar neppe til at folk i Innlandet føler seg tryggere.

Les også

Ut mot strømløftene til Sp: – Ikke klart å få gjennomslag

Det er også uforståelig at regjeringen prioriterer å elektrifisere gassanlegget på Melkøya i Finnmark samtidig som vi styrer mot kraftunderskudd, og der utbygging av vindkraft på land kan skape store konflikter lokalt. Finnmark trenger kraft for å utvikle seg videre. Regjeringens planer vil tappe Finnmark for kraft for å marginalt å redusere utslipp i Norge. Globalt er løsningen i beste fall diskutabel. Distriktsvennlig politikk er det i alle fall ikke.

Jeg mener det ikke er overraskende at regjeringen taper oppslutning blant folket. Staten har aldri vært rikere, samtidig som stadig flere innbyggere sliter med å få endene til å møtes. Fremskrittspartiet går til valg på at folk skal sitte igjen med mer av egne penger.

Vi går til valg på halv matmoms, kraftige kutt i drivstoffavgiftene, fjerning av eiendomsskatten og få en eierbeskatning som gjør at vi ikke favoriserer utenlandske eiere i Norge. Vi vil prioritere vei og redusere skatte- og avgiftstrykket. Det er bra for vanlige folk, og det er bra for distriktene.