Ungdom er på sosiale medier flere timer hver dag. Dette utnytter mat- og drikkegiganter til fulle, og utsetter de unge for subtil markedsføring som har stor innvirkning på holdninger, preferanser og forbruk.

Forbrukerrådet mener regjeringen, med helseministeren i spissen, må legge press på matvarebransjen for å sikre vern av ungdom mot usunn snikreklame. Det er nemlig på det politiske hold ansvaret ligger.

For mange unge er Snapchat, YouTube og Instagram det første de sjekker når de våkner, og det siste de gjør før de legger seg. Det er derfor ikke vanskelig å forstå at kommersielle aktører i økende grad benytter digitale plattformer til markedsføringen. Her er muligheten til å nå og påvirke ungdom når de er på det mest sårbare, enorm.

Mat- og drikkevareindustrien er sagt å være de mest kreative i å reklamere på sosiale medier. De går heller ikke av veien for å skreddersy kampanjer og markedsføring mot unge forbrukere. Reklame for mat og drikke med mye sukker, salt og fett pakkes inn i underholdning og konkurranser og spres i sosiale medier.

Les også: Sp vil ha strammare reglar for reklame mot barn (for abonnenter)

I en kampanje for Tine IsTe inviteres barn og unge via Facebook til å lage og sende inn videoklipp av triks med iste-flasker. Filmklippene inngår i den videre markedsføringen og brukes til og med til å lage et mobilspill. Tine er i «godt» selskap. Coca-Cola, McDonald’s, Smash, Oreo og Burger King bruker alle sosiale medier til å nå ungdom med fristende premier, engasjerende utfordringer og humor.

Dette er reklame som går under radaren hos ungdom, viser en fokusgruppestudie som Forbrukerrådet har gjennomført med ungdom i alderen 13 og 15 år. Når de er på nett, oppfatter de ikke dette som reklame, fordi det er morsomt, engasjerende og underholdende. De blir inspirert til å lage reklame for produsentene, og blir dermed både mottakere, produsenter og distributører av reklamen.

Dette er problematisk, fordi reklamen ikke lenger framstår som reklame. Det er også problematisk, fordi matvarebransjen på ublu vis påstår de ikke markedsfører usunn mat og drikke mot barn og unge.

Matvarebransjen benytter enhver anledning til å fortelle hvor flinke de er til å beskytte barn mot usunn markedsføring. Matbransjens selvreguleringsordning, Matvarebransjens Faglige Utvalg (MFU), kom i kjølvannet av et forslag om å regulere markedsføring av usunn mat og drikke mot barn og unge ved forskrift. I retningslinjene som bransjen har pålagt seg selv å følge, er det bare markedsføring som er spesielt rettet mot barn opp til 12 år som forbys.

Ungdom har tydeligvis ikke krav på samme beskyttelse. Er du ungdom i Norge i dag, er det nettopp usunn reklame som dominerer mat- og drikkereklamen i sosiale medier. Orkla brukte youtuberne Prebz og Dennis til å promotere Smash, og påstod de ikke var klar over at de hadde så unge tilhengere som barn ned i niårsalderen. Produsenter hevder de ikke reklamerer mot barn og unge under 16 år. Samtidig fraskriver de seg ansvaret for at nettopp yngre aldersgrupper blir eksponert og engasjert av reklamen. Det holder ikke, etter vår mening.

Les også: Kreftforeningen meiner marknadsføring må lovregulerast (for abonnenter)

Det er et politisk ansvar å beskytte barn og ungdom mot markedsføring som vil øke forbruket av mat og drikke som unge bør konsumere mindre av. Overvekt og fedme er store samfunnsproblemer, og unge som i tidlig alder opplever at vekten blir et problem, vil ofte slite med vektproblem videre i livet. Fedme er en risikofaktor for diabetes, hjertesykdom og kreft.

Helseminister Bent Høie har etablert en næringslivsgruppe på matområdet for å fremme et sunnere kosthold i befolkningen. Skal denne typen samarbeid med næringslivet være mer enn ord og uforpliktende intensjoner, må det gi resultater.

Vi forventer at statsråden bruker arenaen til å sikre at matbransjen fjerner det markedsføringspresset de legger på ungdommene våre i form av usunn reklame. Storbritannia viser at det er mulig. Der vil det fra 1. juli bli forbudt å markedsføre mat og drikke med høyt innhold av sukker, salt og fett til barn og ungdom opp til 16 år i alle medier.

Forbrukerrådet har en klar forventning om at Norge følger etter.