Regjeringen samlet seg om forbudet onsdag. Det er en del av et program for å bevare insekter som miljøstatsråd Svenja Schulze har igangsatt, skriver avisa Deutsche Welle.
Glyfosat har vært gjenstand for mye kontrovers i EU-systemet de siste årene. Bønder og hageeiere i EU kan fortsette å bruke stoffet fram til 15. desember 2022, med mindre det innføres nasjonal lovgiving som tilsier noe annet.
Det ble utfallet etter en over to år lang tautrekking som endte med at den daværende tyske landbruksministeren Christian Schmidt trosset instruksen fra sin egen regjering og stemte for å godkjenne stoffet da EU-landene skulle avgjøre spørsmålet seg imellom i 2017. Schmidt vippet dermed voteringen i favør av å godkjenne stoffet midlertidig.
Siden da har Østerrike i juli blitt det første EU-landet som innførte et nasjonalt forbud mot glyfosat. I tillegg er bruken kraftig begrenset i Tsjekkia, Italia og Nederland. Frankrike har for sin del til hensikt å fase ut glyfosat innen 2023.
Det tyske forbudet inneholder en «systematisk reduksjonsstrategi», som begynner med å forby virkestoffet i parker og private hager og langs kantene av åkrene i jordbruket. Etter hvert vil også forbudet utvides til å gjelde grasjorder og slåtteeng og dessuten på arealer ved elver og innsjøer.
Glyfosat er virkestoffet i ugressmiddelet Roundup, som produseres av amerikanske Monsanto. Ugressmiddelet er mye brukt, men frykt for at det kan være kreftframkallende har gjort det svært omstridt.
Innad i den tyske koalisjonsregjeringen har det sosialdemokratiske partiet SPD og det kristendemokratiske partiet CDU diskutert heftig, ifølge nyhetsbyrået AP. Miljøminister Schulz fra SPD klarte til slutt å komme seirende ut, mens landbruksminister Julia Klöckner fra CDU tapte kampen.
Glyfosat-produkter er de mest brukte plantevernmidlene i Norge, og brukes særlig til bekjempelse av kveke på kornåkere, ifølge Mattilsynet. Glyfosat gjør det mulig å pløye mindre og dermed redusere erosjon og avrenning fra jordene.
Den gjennomsnittlige årlige omsetningen av glyfosat fra 2012 til 2016 var rundt 310 tonn, av totalt omtrent 770 tonn aktivt stoff i plantevernmidler, ifølge Mattilsynet.