Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tar kunsteksamen om utsetting av ulv

Da Marthe Thorshaug (26) fikk høre ryktene om ulveutsetting på et nachspiel for ett år siden, ble hun sa fascinert at hun valgte å lage en film om temaet som avslutning på studiene ved Statens Kunstakademi i Oslo.

Vargmannen er tittelen på videofilmen Thorshaug nå presenterer på storskjerm på Stenersenmuseet i Oslo. Her viser kunstneren fra Vang sin avslutningsoppgave sammen med 12 medelever, som alle har studert fire år ved Statens Kunstakademi i Oslo. Thorshaug har valgt å fordype seg i foto og film og har arbeidet med teorien om utsetting av ulv siden januar i år.

- Leserbrev og kronikker om temaet i avisa Nationen satte meg på sporet. I videoen "Vargmannen" tar jeg utgangspunkt i en debatt om hvorvidt ulven i Norge og Sverige kan være satt ut av myndighetene. Saken mangler klare bevis og er kun basert på indisier og rykter, derfor er det vanskelig å vite nøyaktig hva vitner har sett, og når fantasien tar over. Jeg vil si noe om hvordan det reelle påvirkes av fantasien og omvendt, altså hvordan en lager mening ut fra ideen om en bestemt eller ønsket sannhet. Dette er hvordan konspirasjonen oppstår, mener Thorshaug. Bevis i Sverige

Hun framholder at troen om at en vil få bevist utsetting av ulv, gjør at saken stadig utvikler seg på bakgrunn av hva vitner kanskje har sett. "Vargmannen", som bor i Sverige, og som ikke vil stå fram offentlig, representerer løsningen ved at han skal ha dokumenter som beviser utsetting av ulv, men disse skal ikke offentliggjøres før etter hans død.

- I videoen rettes søkelyset først mot ulven og så til Vargmannen som jeg prøver å oppsøke, og videre til teorien om at det kanskje finnes flere vargmenn. Ved å bygge opp fortellingen på denne måten, ønsker jeg å vise hvordan saken utvikler seg som en mytologi. Det skjer en utvikling basert på aktører en ikke vet om eksisterer, men som skal sitte inne med den store sannheten, altså kunne få bevismateriale på bordet. Det handler om hvordan vi lager vår egen mytologi på bakgrunn av å få bevist det vi oppfatter som sant, sier kunstneren. Undergrunnsvirksomhet

Videoen hennes er en dokumentar, men den inneholder også regisserte scener.

- Jeg forholder meg til saken både på en reell og fiksjonell måte, og har ut fra dette laget min tolkning, legger hun til.

Thorshaug understreker at for henne representerer saken en slags undergrunn-virksomhet der en prøver å finne bevis som kan true maktapparatet. Ettersom utsettingsteoriene er basert på rykter og indisier, innbyr den til at en kan tillegge sine egne teorier.

- Den er også basert på ulike hendelser folk har sett i distriktet, detaljene blir veldig synlige og det er et skille mellom når noe virker naturlig eller unaturlig. Hvordan en legger sammen to og to her, kan føre til mystifisering. Det mystiske ved saken gjør den spennende for meg, sier Thorshaug. Ridende gjeter

- Jeg hadde ingen interesse av å lage en dokumentar med en debatt for og imot ettersom saken er såpass uklar i utgangspunktet. Mitt utgangspunkt og ståsted er at jeg tror utsetting av ulver har funnet sted, og at jeg ønsker å prate med de som er mer overbevist enn meg, sier Thorshaug.

Annonse

Hun har også vært i kontakt med ulike forskermiljøer og mange vitner både i Norge og Sverige.

I videoen hennes blir temaet etablert ved at tre vitner på Finnskogen uttaler seg om utsettingen. Hele tiden vises scener sett fra ulvens synsvinkel:

- Jeg festet også kamera til hodet på bikkja mi og simulerte at den blir satt ut i skogen fra en landcruiser, forteller Thorshaug.

- Din kontakt med rovdyrproblematikken?

- Jeg kommer fra småbruk og har jobbet mye med dyrehold blant annet som budeie i Vingelen, men jeg har aldri følt meg truet, eller hatt rovdyr nært innpå meg. Til sommeren har jeg søkt på jobb som ridende gjeter i Østerdalen, der jobben er å drive sauen ut fra ulveområdet. Utsmykking i Kongsvinger

- Hva inspirerte deg til å bli kunstner?

- Da jeg først var i gang med kunstutdannelsen, virket det ikke som om det var et valg jeg hadde tatt, men heller noe jeg måtte gjøre. Kunstakademiet er et veldig åpent og fleksibelt studium som legger opp til at en jobber mye med egne prosjekter. Jeg har blant annet tilbragt to måneder i Texas der jeg og en medstudent lagde en dokumentar film om et country-western band. Å gå på akademiet har vært veldig viktig for meg, men nå gleder jeg meg til å fortsette å jobbe utenfor institusjonen. I sommer skal jeg sammen med kollega Bodil Furu jobbe med et utsmykningsoppdrag for Kongsvinger kommune. Til høsten skal jeg etablere meg i fellesatelier sammen med to tidligere medstudenter i Oslo, samtidig som det er viktig for meg å få reist utlands til steder hvor det skjer mer på kunstfronten. Jeg skal fortsette å jobbe med og å lage kunst så lenge det føles meningsfullt, sier Marthe Thorshaug.

Neste artikkel

Findus seier norsk tollvern for grønsaker har stått stille sidan 1997