Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Strid om evigvarende fiskekvoter til Høyesterett

Eiendomsrett står mot styringsrett når Høyesterett denne uken behandler en fiskebåtreders sak mot staten.

På den ene siden står grunnlovsbestemmelsen om at lover ikke skal ha tilbakevirkende kraft. På den andre siden står valgte politikeres handlingsrom for å lage ny politikk, oppsummerer Petter Ørebech, professor i hav- og fiskerirett ved Universitetet i Tromsø. - Uten et slikt handlingsrom vingeklippes demokratiet, sier Ørebech. Strukturkvoter

Den rødgrønne regjeringen innførte i 2007 tidsavgrensede strukturkvoter for havfiskeflåten. Tidsavgrensingen gjaldt også tidligere tildelte kvoter, som rederne mente var gitt dem for evig tid. Fiskebåtreder Eivind Volstad fra Ålesund gikk til sak mot staten, fordi han mente tidsavgrensingen var i strid med grunnlovens bestemmelser om at lovendringer ikke skal ha tilbakevirkende kraft. Han fikk medhold både i Oslo tingrett og i Borgarting lagmannsrett. - Dommene var krystallklare, både i tingretten og i lagmannsretten. Det har ikke kommet fram noe nytt som skulle tilsi at Høyesterett ser annerledes på saken, sier Volstad. Usikkerhet

Selv har han én tråler, som fisker med tre kvoter. Striden gjelder om kvotene skal gjelde til evig tid, eller tidsavgrenses til 25 år, slik staten vil.

* Regjeringen innførte i 2007 tidsavgrensing for såkalte strukturkvoter i havfiskeflåten. Tidligere kvoter uten tidsavgrensning fikk en varighet på 25 år.

Annonse

Les også: Hammerfest-ordfører mener Røkke bør gi fra seg fiskekvotene Volstad vil ikke forsøke å tallfeste sine egne tap, dersom kvotene blir tidsavgrenset. - Men tidsavgrensing gir en usikkerhet som blir vanskelig å leve med for hele næringen, sier han. Volstad anslår at rundt 40 trålere ble tildelt evigvarende struktureringskvoter under Bondevik-regjeringen i 2005. Blant dem er både rederier med én eller to båter og store aktører som Kjell Inge Røkkes Aker Seafoods. I potten ligger fiskerettigheter som trolig er verdt flere milliarder kroner. Åpent utfall

Professor Petter Ørebech mener det er gode sjanser til at staten vinner i Høyesterett, selv om den tapte i tingretten og lagmannsretten. - Det er bare 8-10 prosent av sakene som slipper gjennom nåløyet til ankebehandling i Høyesterett. Det må være tilstrekkelig grad av tvil om rettsavgjørelsene er korrekte. Ørebech peker også på momenter som i liten grad ble behandlet i tingretten og lagmannsretten. - Det grunnleggende prinsippet i norsk fiskeriforvaltning er at fisken eies av det norske folk i fellesskap. Det er slått fast både i deltakerloven, saltfiskloven og havressursloven, sier Ørebech. - Etter min mening kan derfor ikke fiskekvoter sammenlignes med tradisjonell eiendomsrett til fast eiendom. Fiskekvoter er på en måte et fravær av forbud, og kan sammenlignes med et byggeløyve eller en autorisasjon. Myndighetene må ha frihet til å trekke tilbake kvoter, dersom bestandsgrunnlaget krever det, sier han. Fiskeri- og kystdepartementet vil ikke kommentere saken nå, i og med at den skal behandles av Høyesterett.(©NTB)

Neste artikkel

Sjømatjubel over frihandelsavtale