Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

- Norge hjelper USA

Selv om Bondevik-regjeringen ikke støtter krigen, er den nederlandske etterretningseksperten Cees Wiebes ikke i tvil: Forsvarets etterretningstjeneste fortsetter det nære samarbeidet med USAs og Storbritannias etterretningstjeneste. Han mener lyttestasjonen Fauske II i Nord-Norge deler Irak-informasjon med amerikanerne. Under forrige Golfkrig sørget radaren for at nedskutte amerikanske piloter kunne reddes ut av Irak. Forsvaret vil verken bekrefte eller avkrefte påstandene.

En lyttestasjon i Nord-Norge står nå rettet mot Irak og gir detaljert informasjon til amerikanerne. Det hevder en nederlandsk etterretningsekspert.

Statsminister Kjell Mange Bondevik (KrF) har sagt at Norge ikke kan støtte USAs og Storbritannias krigføring i Irak. Men det topphemmelige samarbeidet Forsvarets etterretningstjeneste har med USA og Storbritannia kan være stikk i strid med regjeringens standpunkt. Hemmelig dekorert

Etter den forrige Golfkrigen i 1991 fikk norske etterretningsfolk personlig diplom av president Bush senior som takk for deres innsats. Da ble en rekke amerikanske fly skutt ned.

Pilotene på disse flyene var utstyrt med en nødpeilesender som kunne peiles fra en fjelltopp utenfor Fauske i Nordland. Lyttestasjonen Fauske II plukket rutinemessig opp kommunikasjon til og fra Russlands spionsatellitter.

Dermed visste den norske etterretningstjenesten de nøyaktige posisjonene til pilotene. Denne informasjonen ble videresendt til USA, og de norske etterretningsfolkene i Fauske fikk takk for hjelpen.

Det var NRK Brennpunkt som i et dokumentarprogram i mai i fjor avslørte denne hendelsen og andre episoder som viser hvor nært samarbeidet mellom USA og Norge har vært.

Under Falklandskrigen i 1982 fikk Storbritannia vitale opplysninger om den argentinske flåtens bevegelser fra en lyttestasjon utenfor Fauske i Nordland. Informasjonen ble "stjålet" fra sovjetiske spionsatellitter.

Ifølge en høytstående britisk militær kilde gikk opplysningene rett til krigshovedkvarteret på Northwood utenfor London.

Informasjonen skal ha fortalt britene den nøyaktige posisjonen til de argentinske krigsskipene, og den skal ha blitt løpende oppdatert. 2. mai 1982 senket en britisk ubåt den argentinske krysseren "General Belgrano" utenfor krigssonen. 323 av mannskapet omkom.

Ingen av episodene er i etterkant blitt benektet av Forsvaret, og det er er NRK Brennepunkt som har omtalt dem begge. - Vanlig å dele

Den nederlandske etterretningseksperten Cees Wiebes hevder at etterretningssamarbeidet mellom Norge, USA og Storbritannia fortsetter til tross for krigen. Wiebes har skrevet flere bøker om internasjonalt etterretningssamarbeid.

- Nå for tiden vil så å si alle land lytte til hva som foregår i Irak. Det regner jeg med at mannskapet på den norske Fauske-stasjonen også gjør, sier Wiebes.

Annonse

- Er det sannsynlig at denne informasjonen blir delt med USA og Storbritannia?

- Ja, elektronisk etterretning blir vanligvis delt. Grunnen er at det er veldig vanskelig å avlytte mange typer elektronisk kommunikasjon.

- Hva slags informasjon er etterretningstjenestene på jakt etter?

- Det kan egentlig være hva som helst, men samband mellom militærenheter eller politiske ledere er trolig av størst interesse. Tilfellet fra Falklandskrigen viser at man kan avlytte slik kommunikasjon fra temmelig langt hold, og Norge ligger nærmere Irak enn Falklandsøyene. - Og denne informasjonen vil bli delt?

- Helt klart. Det er slik etterretning foregår. Jeg gir deg noe, du gir meg noe. Man kan ikke alltid ta imot informasjon uten å få noe igjen.

Cees Wiebes jobber som professor i internasjonale forhold ved Universitetet i Amsterdam. I april i fjor la han fram en rapport om Bosnia som førte til at den nederlandske regjeringen valgte å gå av.

Rapporten konkluderte med at de nederlandske FN-styrkenes hadde et delansvar for folkemordet i Srebrenica. Cees Wiebes opplyser til Nationen at han uttaler seg på grunnlag av en blanding av åpne og lukkede kilder.

Han har i fem år gransket arkivene til den nederlandske etterretningstjenesten. Disse arkivene er lukket for offentligheten, men ble åpnet for Wiebes som en del av Bosnia-rapporten. Nært samarbeid

Etter den annen verdenskrig har Norge hatt et tett samarbeid med både britiske og amerikanske etterretningstjenester. Lund-rapporten, den offisielle granskningen av overvåknings- og etterretningstjenestene i Norge, slår fast at Norge "har vært avhengig av en utstrakt grad av informasjonsutveksling med samarbeidende tjenester".

Dette er ikke i strid med de retningslinjene som Stortinget og regjeringen har gitt. Den nåværende instruksen til Forsvarets etterretningstjeneste gir tjenesten full adgang til å samarbeide med andre lands etterretningstjenester.

Fram til 1998 var etterretningstjenesten til og med pålagt å samarbeide med Norges allierte. Men samarbeidet med USA og Storbritannia passer ikke like godt med den linjen Bondevik-regjeringen har lagt seg på i Irak-krigen.

Neste artikkel

Mel fra prestefrue-legat i 395 år