Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fredet gård for tung bør for eieren

Dag Lindvig har brukt over halve livet på ?å restaurere den fredede gården Gammel- Kleppe i Vågå. Nå ber han myndighetene avfrede hele gårdsanlegget.

- Som eier av fredet eiendom koster fredningen for mye, arbeidsbelastningen er for stor og usikkerheten for framtiden er mer enn vi kan tåle, sier gårdeier Dag Lindvig i Vågå.

For nesten en generasjon siden kjøpte han middelaldergården Gammel-Kleppe i Vågå kommune. Tunet på Gammel-Kleppe er fredet, første gang i 1923. Bygningene på gården var etter hvert i så dårlig forfatning at fredningen ble opphevet i 1960, for å bli gjeninnført i 1975.

Etter sammenhengende innsats siden 1980-tallet er alle tømmerhusene på Gammel-Kleppe nå pusset opp, og gården framstår i dag som en unik kulturperle.

Lindvig, som også har vært daglig leder i Norsk Kulturarv, vedgår at dagens kulturminnepolitikk skaper stor frustrasjon og usikkerhet.

Vil avfrede hele gården- Jeg har derfor bedt om å få fredningen opphevet på min eiendom, sier han.Lindvig har sendt en henvendelse til Miljøvernministeren - som sendte den til Riksantikvaren - og siden har han ikke hørt noe.

Den pågående Fredningsgjennomgangen har satt nytt søkelys på situasjonen til private eiere av fredede gårdsanlegg. Både en rekke gårdeiere, rikspolitikere og Riksantikvaren har kommet med innspill i Nationen de siste ukene.

- Det er rimelig provoserende for meg å oppleve at Riksantikvaren gjennom Nationen slenger 50 millioner på bordet. Dette viser bare hvilken drømmeverden Riksantikvaren lever i, sier Lindvig og legger til:- Leken «tenk på et tall» bør ikke være noe man driver med i direktoratet. Jeg hadde forventet meg et mer seriøst utspill.

Fra nasjonalt til privat ansvarLindvig mener dette også synliggjør vilkårligheten i forvaltningen av kulturminner i Norge:

- Reinspikka populisme og ikke langsiktig tenking, sier han.Den pågående Fredningsgjennomgangen mener Lindvig har utløst en tillitskrise mellom forvaltning og eiere.

- Den største utfordringen er det faktum at kulturminneloven oppstiller at vern av kulturminner og kulturmiljøer er et nasjonalt ansvar, sier han.

Annonse

Realiteten er, ifølge Lindvig, at eiere av fredede bygninger i Norge har båret all belastning med vernet - både praktisk, økonomisk og driftsmessig.

- Et nasjonalt ansvar har blitt til et privat ansvar, sier han.Lindvig har spurt både Miljøverndepartement og Riksantikvar om de kan definere hva begrepet «nasjonalt ansvar» innebærer - men ingen svarer på hans forespørsel.

Skogeiere får kompensasjon- Kulturminnevernarbeid i Norge er i hovedsak frivillig arbeid og økonomi. Vi møter liten forståelse for at dette dreier seg om privat eiendom og inngrep i privat eiendomsrett, sier Lindvig og fortsetter:

- Hvorfor får for eksempel skogeiere kompensasjon når skogen deres fredes - men ikke eiere av fredede bygninger?

Han viser til at byggekostnadene har økt med 47 prosent siden 2005 og i tillegg har Riksantikvaren fredet ytterligere bygninger som skal spise av den samme potten. Behov for spesialkompetanse til restaurering fordyrer også.

Lindvigs oppfatning er at eierne av fredede bygninger over tid har betalt mer i merverdiavgift på vedlikehold og restaurering enn hva staten har utbetalt som tilskudd.

- Det heter seg at den enkelte eier skal få dekket antikvariske merkostnader ved restaurering. Men siden forvaltningen sitter med definisjonskompetansen på hva som er merarbeid, er det helt vilkårlig hva du får som bidrag til istandsetting, sier han.

Les mer om at 114 gårdstun er avfredet i Norge siden 1923 i Nationens eavis eller papairutgave mandag 11. februar.

Neste artikkel

Svinenæringen lover å skjerpe seg