Da Naturvernforbundet dokumenterte at skognæringen kun har kartlagt naturmangfoldet i brøkdeler av den skogen som er aktuell for hogst, svarte Per Skorge og Skogeierforbundet med en sjelden oppvisning i selvskryt i Nationen 3. mars. Men han unngikk å kommentere selve saken.

Les også

Naturvernforbundets mørke syn på skogen

Siden vi ikke fikk svar, gjentar vi vår hovedutfordring til Skorge, Skogeierforbundet og resten av skognæringen: Kan dere legge fram dokumentasjon på at skogen er registrert i tråd med regelverket? Hvor har registrantene vært, og hva de har observert på de ulike teigene?

Dette er informasjon skogbruket har mottatt støtte fra staten for å innhente. Naturvernforbundet har i flere år bedt om innsyn i registreringene, både fra forvaltning og næring, uten å få noen dokumentasjon. Derfor blir vår påstand om juks stående. Inntil vi får svar, vil vi fortsette å hevde at registrering ikke er foretatt og at hogst og andre inngrep foregår i blinde. Bevisbyrden påligger næringen. La allmennheten få innsyn!

Les også

Snauhogst i blinde

NRK dokumenterte det nylig i Vermedalen i Telemark, der skognæringens registranter fant det mangedobbelte av de opprinnelige registreringene da journalistene var med i skogen. Naturvernforbundet har nylig publisert en rapport med 100 teiger som skulle vært fanget opp av MiS-registreringen, men som registrantene har gått forbi.

En rekke rapporter viser at næringens MiS-registrering bare fanger opp brøkdeler av verdiene. Tall fra Landskogtakseringen viser at 22 prosent av skogen har verdier som skulle vært fanget opp av MiS. Næringen har kun registrert 2 prosent, og av disse er en femdel «frigitt for hogst».

Det betyr at over 90 prosent av naturverdiene som skulle vært fanget opp ikke blir registrert. At næringen har satt av 1,38 prosent av skogen som nøkkelbiotoper er ikke egnet til å imponere, særlig når det også kan dokumenteres at det også i disse verdifulle områdene foregår flatehogst.

Les også

Jeg bryr meg om skogen min

Gjennom 20 år med fravær av etterrettelige naturregistreringer har skognæringen greid å redusere andel gjenværende naturlig skog med 27 prosent på landsbasis, fra 33 prosent i 1998 til 24 prosent i 2018 (tall fra NIBIO). Hva betyr det at skognæringen har jukset med registreringen?

  • Uerstattelige naturskoger har gått tapt i stor stil
  • Skogbrukslovens §4 brytes. Den lovpålagte kunnskapen om naturverdiene eksisterer ikke
  • Det finnes intet holdbart grunnlag for miljøsertifiseringen – kundene av norske skogprodukter blir lurt
  • Den vanlige skogeier, som har betalt for registreringen, har grunn til å føle seg lurt
  • Stortinget, som har gitt næringen sin store frihet, er ført bak lyset
  • Allmennheten, som er tutet ørene fulle av ”bærekraft” og ”grønn vekst”, er lurt

Etterprøvbare naturregistreringer er en forutsetning for et skogbruk innenfor naturens tålegrenser. Naturvernforbundet krever at det innføres søknadsplikt for hogst, at uavhengige registranter foretar ny registrering av den eldste skogen, og at de siste naturskogene får ligge i fred inntil denne registreringen er gjennomført.

Først da vet vi med sikkerhet noe om naturtilstanden i våre skoger og hva som skal til for at næringen drives bærekraftig.