Når Erna Solbergs regjeringstid er over etter to perioder, er det ikke minst det siste halvannet året som blir sittende i manges hukommelse: Nedstengingen av landet, krisepakkene til næringslivet og over 200 pressekonferanser om koronapandemien.

Selv om den norske økonomien er i ferd med å stable seg tilbake på fote, raskere enn mange hadde forutsett, er det ikke tvil om at pandemien og konsekvensene av den har rammet skjevt. Fortsatt er for mange arbeidsledige, en del har mistet viktig undervisning og skolegang, noen sliter psykisk etter sosial isolasjon og utrygghet.

Nå avgått finansminister Jan Tore Sanner (H) erklærte norsk økonomi "ute av krisen" og konstaterte at Norge har lyktes bedre enn de fleste med smittebegrensning, vaksinering og å holde hjulene i gang. 1200 milliarder oljekroner på bok bidrar sterkt til det.

Samfunnet og den nye Ap/Sp-regjeringa vil likevel de nærmeste månedene og årene måtte leve med og håndtere ettervirkningene etter pandemien.

Det er også grunn til å minne om koronakommisjonens konklusjon om at landet ikke var godt nok forberedt på en slik krise. Til tross for at pandemi sto øverst på lista over sannsynlige nasjonale kriser, var beredskapen ikke god nok.

Det blir statsminister Jonas Gahr Støres (Ap) ansvar å sørge for at landet er bedre rustet for neste krise.

Erna Solberg er den lengstsittende statsministeren fra Høyre noensinne. I løpet av de åtte årene har modernisering, digitalisering og effektivisering vært høyt på agendaen. Høyre-regjeringen, eller regjeringene, med vekslende islett av Frp, Venstre og KrF – vil derfor også huskes for den såkalte ABE-reformen.

Det er lenge siden Støre lovte at han vil fjerne avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen dersom Ap skulle få tilbake ledelsen av Norge. Disse "ostehøvelkuttene" på 0,5 til 0,8 prosent av driftsutgiftene i alle statlige virksomheter går særlig ut over offentlige tjenester.

Det har vist seg å føre til ansettelsesstopp og færre ansatte, økt arbeidsmengde for dem som er igjen og svekket tjenestetilbud og -kvalitet for brukerne, ifølge Fafo. Det går med andre ord ut over for eksempel pasienter og ansatte ved sykehusene.

Erna Solberg og hennes mannskap kommer også til å bli husket for ordet "robust". Også kjent som nøkkelordet for selve kommune- og regionreformen.

Skal man gjennomføre en reform, må den bidra til å tette et gap, rette en skjevhet, fikse noe som ikke fungerer. Dessuten – og særlig om reformen framstår lite populær – bør reformen følges av gulrøtter og godtgjørelser.

På det området leverte ikke Solberg-regjeringen bra nok. Derfor står Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum klar med reverseringstillatelser og en ny kurs for landet. De bør også ha en god plan for hva de vil bli husket for.