Nordiske bønder og bygdeorganisasjoner frykter at ubalanserte vurderinger av bærekraft og animalsk produksjon vil undergrave tilliten til de nye retningslinjene.

Tradisjonelt har tilliten til kostholdsrådene i Norden vært høy. Selv om ikke alle følger rådene, har det vært et anerkjent mål å strebe etter. Retningslinjene er grunnlaget for offentlige anskaffelser og helsepolitikk, avgifter og merking.

De offisielle kostrådene har direkte innvirkning på fremtidens matproduksjon i Norden. Derfor er det viktig at vi kan stole på det vitenskapelige grunnlaget som vil legge grunnlaget for nasjonale kostholdsråd. Prosessen så langt gjør oss bekymret.

Vi synes synet på bærekraft i de nordiske ernæringsanbefalingene så langt er for snevert.

For første gang skal bærekraft være fullt integrert i vurderingen av hva et sunt kosthold bør inneholde. Vi synes synet på bærekraft i de nordiske ernæringsanbefalingene (NNR) så langt er for snevert.

I utarbeidelsen av kostholdsrådene er det bestilt flere bakgrunnsartikler om bærekraft fra utvalget som er ansvarlig for de nye retningslinjene. Disse artiklene vil danne det vitenskapelige grunnlaget for integrering av bærekraft.

Artiklene som er publisert så langt viser en negativ skjevhet mot animalsk produksjon. Dette bekymrer alle oss som representerer bønder i hele Norden av flere grunner. Våre medlemmer produserer alle typer landbruksprodukter, fra frukt, grønt og bær til korn, melk og kjøtt.

For nordiske bønder er det naturlige å ha animalsk produksjon fordi de nordiske landene er spesielt godt egnet for den type drift ved å bruke de naturressursene som er tilgjengelig. Dyrene kan benytte seg av gras i innmark og utmark, og forvandle det til menneskemat.

Husdyrhold har i generasjoner vært en bærebjelke i landbruksproduksjonen i vår del av verden. Dette gjenspeiles i våre mattradisjoner, tilpasset lokalt tilgjengelige ressurser. Vi er godt i gang med å tilpasse produksjonen vår til å bli enda mer bærekraftig.

Vi ønsker å produsere det forbrukeren etterspør og samtidig legge til rette for et sunt og bærekraftig kosthold.

Positive effekter av animalske produkter på både ernæring og bærekraft får lite vekt i NNRs bakgrunnsartikler. Dette til tross for at mange studier viser positive effekter av animalsk produksjon på kostholdet, gjennom for eksempel økt opptak av jern, protein og vitamin B 12.

Flere studier viser at sammenhengen er svak mellom rødt kjøtt og negative helseeffekter. Disse studiene er ikke tatt i betraktning. Det skilles heller ikke mellom ulike ernæringsbehov for ulike befolkningsgrupper. Det legges vekt på individuelle elementer i kostholdet og ikke balanserte, ernæringsmessig tilstrekkelige måltider.

Positive effekter av dyrehold på for eksempel biologisk mangfold og karbonopptak vektlegges ikke.

Denne ideologiske måten å håndtere ernæringsvitenskap på har fanget mer enn 600 forskeres oppmerksomhet over hele verden. I Dublin-erklæringen om husdyrenes samfunnsrolle står det at regelmessig inntak av kjøtt, meieriprodukter og egg som en del av et velbalansert kosthold er fordelaktig for mennesker og uerstattelig for å opprettholde en sirkulær flyt av materialer i landbruket.

På bærekraftsområdet er det så langt den miljømessige bærekraften som er tillagt mest vekt i NNR-artiklene. Betydningen av animalsk produksjon for matsikkerhet, sysselsetting, økonomi, bruk av lokale ressurser- og mattradisjoner, og andre sosiale og økonomiske aspekter ved bærekraft, er så langt ikke tillagt stor vekt.

Det konkluderes med at selvforsyning på ingen måte vil føre til miljømessig bærekraft. Om lokal produksjon eller import skal prioriteres må først og fremst avgjøres av miljøeffekten, dersom miljømessig bærekraft skal prioriteres, ifølge en av rapportene.

Men hvem skal til syvende og sist gjøre disse vurderingene og avveiningene mellom ulike former for bærekraft? Så vidt vi vet er det ingen plan for en politisk prosess rundt NNR, selv om slike vurderinger er høyst politiske.

For å hjelpe forbrukerne til å ta gode og informerte valg, må rådene som den nordiske befolkningen får om ernæring og bærekraft være balanserte, bredt vitenskapelig fundert og inkludere alle aspekter av bærekraft.

Vi er bekymret for om dagens prosess fram mot de nye NNR-ene legger til rette for dette. Det er tilliten til kostholdsrådene og framtida for den nordiske matproduksjonen som er på tallerkenen akkurat nå. Det er fortsatt tid til å redde dem begge.