Likevel har det norske folk ved hvert valg siden den første EU-avstemningen stemt inn et flertall av stortingsrepresentanter fra partier som vil ha Norge inn i EU.

Dette er paradokset Senterpartiet som nei-parti og regjeringsparti må forholde oss til når vi kjemper for økt norsk suverenitet.

Historia viser at når Stortinget har gått inn for å avstå suverenitet til EU, så har suverenitetsavståelsen blitt permanent og ofte vært langt større enn forespeila. Fagre ord og såkalte ufravikelige krav om begrenset suverenitetsavståelse har heller ikke hjulpet.

Les også

Slik svarer finansministeren på tollbråket

Et ferskt eksempel er innlemmelsen av EUs tredje energimarkedspakke i norsk lovgivning, som legger deler av norsk energipolitikk under EUs energibyrå Acer.

Vi i Senterpartiet, SV, KrF, Rødt og deler av Ap ga beskjed om at innlemmelsen ville redusere den nasjonale kontrollen over krafta vår. Olje- og energiminister Terje Søviknes fra Frp kalte kritikken vår for «konspirasjonsteorier».

Vi mente at innlemmelsen av tredje energimarkedspakke skulle krevd tre fjerdedelers flertall. Fordi suverenitetsavståelsen var så stor. Men det EU-vennlige flertallet i 2018 bestående av Høyre, Venstre, Frp, MDG og Ap kjørte gjennom saken ved ordinært flertall.

15. februar i år kom EU-domstolen med en kjennelse som dessverre viser at vi hadde rett.

EU-domstolen slår fast at Acer ikke bare kan dømme i uenigheter mellom land. Slik stortingsflertallet som gikk inn for norsk suverenitetsavståelse i 2018 la til grunn.

Acer kan fatte vedtak i grenseoverskridende spørsmål uavhengig av om nasjonale myndigheter ønsker det.

I Norge har vi selv fått merke dette når Acer under strømpriskrisa har advart mot at eksportrestriksjoner kan bryte med EUs regler.

Vi nei-folk på Stortinget står i en suverenitetskamp mot stortingsflertallet. Den kampen er hard, men vi tar den. 

Det mest grelle eksempelet er hvordan stortingsflertallet i 1992 stemte gjennom EØS-avtalen, uten å holde en folkeavstemning. En visste allerede da hvor omfattende suverenitetsavståelse EØS-avtalen hadde ved seg.

Med støtte fra Høyre, Frp, KrF og Ap – med noen hederlige unntak av enkeltrepresentanter fra Ap, KrF og Frp som brøt med gruppene sine – ble avtalen vedtatt med tre fjerdedelers flertall. Senterpartiet og SVs stortingsgrupper stemte samlet mot innføringen av EØS-avtalen.

Etter valget i 1993 hadde nei-partiene Senterpartiet og SV over en fjerdedel av representantene i Stortinget. Med andre ord, hadde ikke EØS-avtalens innføring blitt hastet gjennom Stortinget av et EU-vennlig flertall så kunne nei-siden ha stoppet den enorme suverenitetsavståelsen som fulgte med EØS-avtalen.

Sveits holdt i 1992 en folkeavstemning om EØS-avtalen. Resultatet ble nei, og Sveitserne knyttet seg heller til EU gjennom bilaterale avtaler.

Les også

Folk flest trives utenfor EU

Høyre med Erna Solberg og MDG har varslet at de ønsker en ny debatt om norsk EU-medlemskap. Når ja-partiene begynner å rasle med sablene må alle vi som vil ha mer nasjonal kontroll gjøre oss klare.

Vi må samle nei-folket, og minne hele Norge om verdien av at vi har en egen valuta, selvstendig utenrikspolitikk, kontroll over naturressursene våre og et folkestyre med korte avstander mellom folk og folkevalgte.

Vi nei-folk på Stortinget står i en suverenitetskamp mot stortingsflertallet. Den kampen er hard, men vi tar den.