Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Høyesterett behandlet nylig Acer-søksmålet og det sier en del om sakens viktighet at den behandles i plenum, altså av alle dommerne samlet.
Nei til EU har saksøkt staten fordi Stortinget ikke fulgte Grunnloven § 115 om suverenitetsavståelse, som blant annet krever et kvalifisert tre fjerdedels flertall, da EUs tredje energimarkedspakke ble vedtatt i mars 2018. Med vedtaket ble Norge innlemmet i EUs energiunion med energibyrået Acer som «kommandosentral».
EU-regelverket pålegger fri flyt av strøm i et felleseuropeisk energimarked, noe som har gitt oss historisk høye strømpriser. Hvis reguleringsmyndighetene i landene er uenige om for eksempel bruk av utenlandsforbindelsene og krafteksport, er det EUs energibyrå ACER som bestemmer, overfor Norge via EØS-tilsynet ESA.
Dette er en suverenitetsavståelse som kan være svært inngripende for alle deler av det norske samfunnet.
Et hovedspørsmål i rettssaken er om suverenitetsavståelsen er «lite inngripende», slik regjeringen hevdet og stortingsflertallet la til grunn, og om dette er en god nok begrunnelse for å velge bort Grunnloven § 115 og i stedet gjøre vedtak med simpelt flertall (§ 26). Nei til EU mener avståelsen av suverenitet er mer enn «lite inngripende» og derfor i strid med Grunnloven.
Acer: Klager til NRK har passert 1400
Konstruksjonen for energibyrået Acers beslutninger i EØS er ganske så spesiell. EØS-tilsynet ESA skal formelt fatte beslutningene, men vedtakene skrives av Acer. ESAs vedtak går deretter via Reguleringsmyndigheten for energi i Norge (RME), som iverksetter og håndhever EU-regelverket. RME skal kopiere og gjennomføre vedtakene fra ESA, og kan ikke instrueres verken av regjering eller storting. Det lages med andre ord en kjede av kopivedtak fra EU-byrået som blir bindende for berørte aktører i Norge, i første rekke Statnett.
Regjeringens styringsmuligheter over el-markedet er som forduftet etter gjennomføringen av EUs tredje energimarkedspakke. RME har overtatt regjeringens forvaltningsmyndighet direkte, og denne myndigheten er nesten altomfattende på dette området. Den overførte forvaltningsmyndigheten kan ikke overprøves av andre enn en annen uavhengig instans, Energiklagenemnda.
Acer/ESA/RME kan treffe beslutninger som har stor markedsmessig og kommersiell betydning for både de som handler med strøm og for de som eier og drifter grensekryssende strømforbindelser. Vedtak kan ha stor betydning for både husholdninger og næringsliv i vårt land. Dette kan for eksempel gjelde bruken av de såkalte «flaskehalsinntektene» som skriver seg fra prisforskjellen på strøm som transporteres fra et prisområde til et annet, for eksempel mellom prisområde NO2 (Sørvest-Norge) og Tyskland.
Bruken av slike inntekter har direkte betydning for nettleien vi alle må betale.
Et sentralt hensyn i Acer-saken er mindretallsvernet som ligger i kravet om tre fjerdedels flertall for å fatte vedtak i Grunnloven § 115. Det åpner for misbruk når et simpelt flertall i Stortinget kan avgjøre hvilke saker som krever kvalifisert flertall. Særlig i en tid der demokrati og rettsstat er under press også i Europa, er det viktig å tenke prinsipielt rundt de verdiene Grunnloven skal beskytte – og handle deretter.
Det er i siste instans Høyesterett som er den avgjørende vokter av Grunnlovens uavhengighet og legitimitet.
Det er i siste instans Høyesterett som er den avgjørende vokter av Grunnlovens uavhengighet og legitimitet. Denne saken fordrer en inngående prøving av stortingsflertallets grunnlag for å avstå suverenitet.
Nei til EU mener at Acer-saken dreier seg om avståelse av suverenitet som er i strid med flere av Grunnlovens paragrafer fordi Stortinget, domstolene og regjeringen blir fratatt myndighet. Til syvende og sist er dette et spørsmål om Norges selvstendighet på energiområdet.
Begrunnelsen for EØS-avtalen var at den skulle være grunnleggende forskjellig fra et EU-medlemskap, med en forutsetning om at Norge fortsatt skulle ha et suverenitetsvern. Den utviklingen vi er vitne til på energisektoren bryter med denne grunnforutsetningen. Acer/ESA/RMEs vedtaksmyndighet griper direkte inn i Norge, og med potensielt store økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser.
Acer-saken er første gang Nei til EU går til søksmål. Vi er en organisasjon tuftet på folkestyre og suverenitet, som henger nært sammen. Grunnloven er den rettslige rammen som angir spillereglene for det norske demokratiet. Derfor er det avgjørende at de særskilte vilkårene som Grunnloven setter for å avgi suverenitet følges til punkt og prikke.
Høyesterett kan redde Ap fra seg selv
For to og et halvt år siden, i januar 2021, fikk Nei til EU medhold i Høyesterett for at vi kan fremme denne saken for domstolene. Staten prøvde å stanse hele saken med påstand om at den måtte avvises. Nå, snart fem år etter at vi stevnet staten for retten, har Nei til EU en forventning om å vinne fram i Høyesterett med en avgjørelse som bidrar til at vi igjen kan få nasjonal politisk kontroll med kraften, uten det EU-styrte markedsregimet som har gitt oss en strømpriskrise.
_1.jpg?chk=C690B7)