Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I midten av februar satt regjeringen ned et strømprisutvalg som skal se på hvordan strømprisen settes. Etter ett og et halvt år med strømpriskrise fant Arbeiderparti- og Senterparti-regjeringen ut at dette var nødvendig.
De påfølgende dagene var det ikke måte på hvor mye dette utvalget skulle bety. Til NTB kunne parlamentarisk leder i Senterpartiet, Marit Arnstad, varsle systemendringer og at de ville se på «å knytte eksporten av strøm direkte til fyllingsgraden i vannmagasinene».
Partileder Trygve Slagsvold Vedum kunne slå fast at strømkritikerne i partiet var hørt: Utvalget skal utrede et eget prisområde rundt de omstridte utenlandskablene og se på muligheten for å redusere eksport ved lavere fyllingsgrad i magasinene enn normalt. Han gikk til og med så langt som å si at han ville ha nasjonal kontroll av prisene, og at det var sannsynlig med forhandlinger med EU og Storbritannia til høsten.
Men flere ting taler for at Senterpartiet forsøker å selge skinnet før bjørnen er skutt, for å slå ned opprør på landsmøtet og hindre tap av ordførerkjeder i valget.
Utvalget skal taktisk nok ikke levere sin rapport før etter valget, noe Rødt har forsøkt å rette opp i.
Mens vi venter på rapporten slår Senterpartiet seg sammen med Høyre i Stortinget, og slakter flere av tiltakene utvalget skal utrede. I innstillingen til to saker energi- og miljøkomiteen har behandlet i februar kommer dette tydelig fram.
I den ene saken; hvor det er foreslått å lage en plan for frikobling av norsk strømpris fra gassprisen, strengere krav til eksport, og å etablere et eget prissystem i Norge, skytes det ned fra Senterpartiet sammen med Høyre, Arbeiderpartiet, Miljøpartiet de Grønne, Venstre og Kristelig Folkeparti: Disse forslagene innebærer «å bare eksportere når man vil». Forslagene innebærer, ifølge dette flertallet, å melde Norge ut av det internasjonale kraftmarkedet. Attpåtil er det en altfor stor svekkelse av samarbeidet med våre europeiske naboer, og forutsetter «et helt annet kraftsystem», som heller ikke er aktuelt.
I en annen stortingsbehandling angripes det grepet Marit Arnstad selv frontet i desember: Senterpartiet og Arbeiderpartiet tviler på at eget prisområde rundt eksportkablene har noen som helst effekt.
Med så tydeligere formuleringer fra de seks partiene, inkludert Senterpartiet, er det utrolig at de har satt ned et utvalg som skal gå i gang med å utrede de samme forslagene.
I Stortinget slår Senterpartiet seg sammen med Høyre og Arbeiderpartiet. De setter ned et strømprisutvalg som skal holde seg innenfor EØS-avtalen, heller enn å åpne for forhandlinger om unntak eller endringer, og som ikke skal vise kortene før etter valget. I media er fortellingen en annen. Partiet håper vel at dette gir dem arbeidsro frem til etter valget. Det bør de ikke få.