Nå var mitt hovedpoeng å vise at NRK hadde godt belegg for å spørre hvorfor alvorlige brudd på næringens egen miljøstandard ikke får konsekvenser. Det baserte jeg på min egen systematiske dokumentasjon gjennom mer enn 20 år.

Til det kunne jeg også tilføyd Naturvernforbundets omfattende dokumentasjon av hogst av nøkkelbiotoper og unnlatelse av å ta hensyn til kjente forekomster av truete arter. Noe som heller ikke har fått konsekvenser. Gjerne også mangelen på hensyn til kantsoner langs vassdrag, hvor det først helt nylig har skjedd reelle endringer, utvilsomt på grunn av solid dokumentasjon fra naturvernet.

Skogeierforbundet ga på 90-tallet ut bøkene «Rikere Skog» og «Biologisk mangfold i skog». Hadde budskapet i disse bøkene i større grad blitt fulgt, ville kritikken fra naturvernet vært mildere. Når så ikke skjedde skyldes det dels at sterke krefter ikke ønsket å ta slike hensyn og dels at man skjønte man kunne slippe unna med å fortsette som før. At disse holdningene fortsatt er til stede kan det ikke herske tvil om.

Ikke minst har det vært godt synlig i Buskerud-skogbruket. Når vi som bruker fritiden vår på å dokumentere naturverdier som næringen har forpliktet seg til å ta vare på, fortsatt blir møtt med negative holdninger taler det for seg.

Som et eksempel på de holdninger som fortsatt råder i deler av næringen, trenger vi ikke å gå lenger enn til Eiker Skogeierlag, hvor jeg antar Werp selv er medlem. I en temmelig oppsiktsvekkende høringsuttalelse til ny PEFC standard konkluderer skogeierlaget med at høringsforslaget er «fullstendig ensidig», på tross av de marginale endringer som ble foreslått.

Og i en årsmelding skriver skogeierlaget at næringen er på vikende front overfor sterke miljøkrefter og advarer om at dette kan komme til å bli «lammende for skogbruket som næring». Det er lite som tyder på det.

Kampen om skogen er en interessekamp mellom produksjonsinteresser på den ene siden og frilufts- og naturinteresser på den andre. I dag er produksjonsinteressene dominerende. På sikt vil balansen endre seg, noe næringen må forberede seg på. Det skrives mye om overgang til lukkede hogstformer.

Og det bør utvilsomt få større plass, men mye kan også gjøres innenfor rammen av bestandsskogbruket. Signaler fra Norskog og Glommen-Mjøsen indikerer at noen er i ferd med å ta det innover seg. Vi venter på de synlige resultatene i skogen.