Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Mange av disse kommer fra land i Øst-Europa, og en del fra land utenfor Europa. Sesongarbeidere er viktige for landbruket, men de kan også være sårbare for utnytting. Dette er en arbeidsintensiv bransje, med få krav til formell kompetanse og høy grad av utenlandske arbeidstakere.
De mangler gjerne kunnskap om språk, regelverk og rettigheter i Norge, og de er prisgitt de betingelsene som gis.
Skulle vært ute ved nyttår: 200 sesongarbeidere fra Vitnam igjen i Norge
Utnyttelse av arbeidstakere er en utfordring alle virksomheter må være oppmerksomme på, enten det gjelder egne arbeidstakere eller arbeidstakere som leies inn via et mellomledd.
Mange har ordnede arbeidsforhold, men vi har også avdekket at arbeidstakere blir utnyttet. Arbeidsgiver skal redusere risikoen for uønskede hendelser – også utnyttelse.
Hva betyr det for landbruksnæringen, og hvordan kan arbeidsgivere i landbruket bidra til hindre at sesongarbeidere utnyttes? Disse faktorene bør de som leier inn arbeidskraft til landbruket være særlig oppmerksomme på:
Flere arbeidstakere opplyser å ha betalt en rekrutteringsavgift for å komme til Norge og jobbe. Avgiften betales til personen som formidler jobben, som vi omtaler som rekrutteringsleddet – den som på vegne av en arbeidsgiver rekrutterer sesongarbeidere.
– Arbeidsminister, vær så snill å ikke kjør oss i grøfta
Betalingene gjøres ofte utenfor Norge, og vi har av arbeidstakere fått opplyst beløp som varierer fra noen få hundre til mange tusen kroner. Arbeidsgiver er ikke nødvendigvis klar over at sesongarbeidere betaler en avgift for å jobbe for virksomheten.
Lønnstyveri skjer når en arbeidsgiver beriker seg ved å urettmessig ta lønn fra ansatte, for eksempel som urettmessige trekk i lønn. Noen jobber flere timer enn de faktisk får betalt for. Dette er også en form for lønnstyveri, og brudd på allmenngjøringsforskriften eller bestemmelser om overtidsbetaling. Også rekrutteringsleddet kan tilegne seg deler av lønnen til arbeidstakere, gjerne via konti i utlandet.
Hvordan kan arbeidsgivere i landbruket bidra til hindre at sesongarbeidere utnyttes?
Sesongarbeidere får ofte tilbud om et sted å bo hos eller via sin arbeidsgiver. Standard varierer, men vi ser mange eksempler på at sesongarbeidere bor under svært dårlige forhold, bor kummerlig, og betaler husleie over markedspris.
Ifølge arbeidsmiljøloven skal lønn utbetales to ganger i måneden, med mindre annet er avtalt. I Norge er det vanlig å avtale månedlig utbetaling. Betaling mot slutten av sesongen er utbredt blant sesongarbeidere i landbruk.
Hovedårsaken til dette er at sesongarbeiderne normalt ikke har norsk bankkonto, og at det er billigere å gjøre en samlet utbetaling når arbeidstakeren skal dra hjem. Utestående lønn kan medføre at arbeidstakere kvier seg for å melde fra om utnytting og blir mer avhengig av arbeidsgiver eller mellommann fordi de ikke har penger.
Cao skulle gjerne jobbet minst 56 timer i uken
Å rekruttere sesongarbeidere krever tid, språkkunnskaper og ikke minst kjennskap til rekrutteringskanaler. Dette har rekrutteringsleddet, som for eksempel kan være sesongarbeider selv. Denne modellen for rekruttering gjør at en som arbeidsgiver kan miste oversikten over hvordan rekrutteringen faktisk foregår, og hva som avtales.
Vi har erfart at rekrutteringsleddet i noen tilfeller også er den som setter opp arbeidsplaner og har den daglige oppfølgingen av arbeidstakerne. Arbeidsgiver har heller ikke har vært tett nok på den daglige driften, men overlatt mye til rekrutteringsleddet.
Dette gir denne personen mye makt, og gjør det mulig for vedkommende å misbruke sin stilling for egen vinning. Vi har også erfart at de håndterer lønn, sørger for transport til og fra boliger, innkvartering og håndtering av søknadsprosessen til UDI.
Fellesnevneren for alle faktorene er at arbeidstakere står i en sårbar posisjon. Det krever at arbeidsgiver er ekstra nøye på å ha gode rutiner for å hindre utnytting.
50 norske ungdommer jobber på jordet til Eiliv i sommer
Dette er spesielt viktig siden mange sesongarbeider kommer fra land med mer autoritære arbeidskulturer og færre rettigheter enn i Norge, mangler språkkunnskaper og gjerne ikke tør melde fra.
Alle disse faktorene må arbeidsgivere ta hensyn til. Har du sesongarbeidere som treffer på noen eller flere av disse punktene, må du være tett på, sørge for god kommunikasjon med dine ansatte, og kjenne og følge regelverket. Bruk www.arbeidstilsynet.no.
Som arbeidsgiver har du det overordnede ansvaret for det som skjer i din virksomhet – også å sørge for at sesongarbeidere ikke blir utnyttet.