Det vil si; det er ingen grunn til å tro at økt grense for selvbestemt abort vil føre til økt antall aborter.

Land som har høyere grense for selvbestemt abort enn Norge har ikke nødvendigvis høyere aborttall eller flere seinaborter. Antallet som tar abort etter uke 12 går stadig nedover. Dette gjelder også der det er selvbestemt abort frem til uke 22.

I dag kan man ta abort frem til uke 22, men mellom uke 12 og 22 må kvinnen møte i nemnd. Kun 1 prosent får endelig avslag i abortnemnda før uke 18. Med dagens ordning tvinger vi likevel over 500 kvinner hvert år til å argumentere for egne valg, og dermed være prisgitt to fremmede mennesker. Ved å fjerne nemnda kan kvinnen få tilbake makten over egen kropp og eget liv.

Vi vet at de som tar en abort ønsker å gjøre dette så tidlig som mulig. Rundt 95 prosent av alle aborter skjer i dag før uke 12. Både før og etter uke 18 er de fleste aborter som blir innvilget begrunnet med misdanninger og sykdom hos fosteret. Likevel blir den gravide satt på gangen for å vente på at to fremmede mennesker skal ta en beslutning om hennes liv. Nemnda overprøver og umyndiggjør kvinnen.

Forskning viser at denne opplevelsen kan være svært belastende, krenkende og gi skyld- og skamfølelse.

Sex og samfunn mener at vi må jobbe frem gode tilbud for alle kvinner uansett hvor i landet man bor. Når kvinnen er på sitt mest sårbare må hun bli møtt med et tilbud og hjelpeapparat som er tilpasset den vanskelige situasjonen hun står i. I dag har man ikke krav på oppfølging, og det er stor variasjon blant kommunene. Ved å arbeide forebyggende og med gode tjenester vil man fortsette å se en nedgang i aborttallene. Det er her ressursene må brukes.

Vi ønsker Senterpartiet lykke til med denne viktige og vanskelige diskusjonen på landsmøtet. Vi håper partiet lander på kvinnens side. Selvbestemmelse bør være det ledende prinsipp. La oss heller jobbe sammen for å bygge en tjeneste som ivaretar kvinnen på best mulig måte. Uavhengig av hvilken kommune hun bor i.