Ukrainas matproduksjon rammes hardt av krigen. Russlands krigføring har ført til betydelig minelegging av jorder og redusert produksjon. I tillegg har det blitt vanskeligere for Ukraina å eksportere kornet etter at kornavtalen i Svartehavet gikk ut i midten av juli.
Det har ført til høye kostnader å få kornet ut av landet.
Russerne går derimot mot store avlinger denne sesongen.
– Dette bidrar til større global tilgang, og vil trolig redusere prispresset i markedet, skriver Landbruksdirektoratet. De nevner også at en annen store hveteprodusent, Argentina, går mot gode avlinger.

Bulgaria opphever forbud mot kornimport fra Ukraina
Ekstremvær i Europa
I EU-land har avlingene gått ned på grunn av ekstrem tørke og ekstrem flom.
– Været har skapt utfordringer for hvetebøndene i EU denne sommeren. Store deler av Sør-Europa ble rammet av en kraftig hetebølge i juli, og Nord-Europa opplevde store mengder regn under innhøstingen, skriver Landbruksdirektoratet i sin statusoppdatering.
To av EUs viktigste kornproduserende land, Tyskland og Frankrike, går derimot mot tilnærmet normal produksjon. Prognosen for EUs produksjon samlet ligger rett under gjennomsnittet for de fem siste årene.
– Hveteproduksjonen er spredt utover store deler av verden. Dette gjør totalproduksjonen mindre sårbar for enkelthendelser. Hyppigere episoder med ekstremvær i årene fremover, som følge av klimaendringene, øker likevel risikoen for at flere produsenter rammes samtidig. Dette kan skape større prissvingninger, sier Matilde Orm, førstekonsulent i Landbruksdirektoratet.

Dårlig kornhøst fører til ekstraordinær import
Reduserte avlinger i Norge
Norske avlinger har også gått sterkt ned sammenlignet med i fjor, som var et godt kornår. Tørke på forsommeren og en plaskvåt sensommer i noen av de viktigste kornområdene gir dårlige avlinger.
Foreløpige prognoser fra Felleskjøpet Agri, tilsier at årets avling blir på om lag to tredjedeler av fjorårets nivå.
– Hvor store konsekvenser dette får er fortsatt usikkert, men den siste prognosen anslår at andelen mathvete vil være lavere enn den har vært de siste årene. Dette vil merkes først og fremst gjennom økt behov for import, sier Orm.