Støre-regjeringen har fått kritikk for å sette ned utvalg og utrede mer enn den faktisk utretter. Det som for de utålmodige framstår som uthaling, bidrar likevel med kunnskap og beslutningsgrunnlag for politikk. Men så må det også skje noe.

Det er store forventninger til hvordan regjeringen i praksis følger opp rapporten som Sykehusutvalget leverte til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) nylig. Her kom flere anbefalinger om hvordan styring av sykehusene kan og bør bli bedre for framtida.

Senterpartiets primære standpunkt er at de vil skrote hele helseforetaksmodellen - slik også SV og Rødt har tatt til orde for. Arbeiderpartiet vil stadig ikke strekke seg lenger enn til "å riste" i den. Hva nå det måtte bety.

Det er problematisk at politikerne har satt seg selv på sidelinja og overlatt styrerom og kontroll over helsesektoren til sykehusene selv. Det er på tide å ta tilbake mer demokratisk beslutningsmyndighet over disse viktige velferdstjenestene, og over hvordan investeringer skal prioriteres. Ikke minst for pasientenes skyld.

Helse-Norge er ikke noe aksjeselskap

En utredning ble minste felles multiplum i regjeringsavtalen mellom Ap og Sp, nedfelt i Hurdalsplattformen, og altså nå levert statsråden. Men det kan ikke stoppe her. Utvalget peker på at finansieringsordningen for sykehusene fører til for sterkt fokus på økonomi. Ulike diagnoser og behandlinger er priset forskjellig - en ordinær fødsel får sykehusene 13.702 kroner for, et keisersnitt 32.584 kroner. Det skurrer alvorlig at pasienter sorteres etter hvor lønnsomme de er.

Når sykehusene drives etter denne forretningsmodellen, betyr det at de må stramme inn på den daglige driften for å ha råd til å bygge nytt når det er nødvendig med oppgradering. De må altså droppe sine primæroppgaver, kutte i antall ansatte og i tjenestene de skal levere, for å vokse. Samtidig som nettopp behandling av pasienter er det som gir inntekter. Dette paradokset må regjeringen rydde av veien.

Regjeringa må utarbeide en ny finansieringsmodell for helsevesenet. Riksrevisjonen slo allerede for flere år siden fast at sparetiltak fører til redusert kvalitet i behandlingen.

Start omleggingen av Helse-Norge nå

New public management-tankegangen, der mål- og resultatstyring blir førende, gjør at sykehusstyrene blir detaljfokusert og helsepersonell bruker for stor andel av arbeidsdagen på byråkrati framfor pasientbehandling.

Senterpartiets landsmøte vedtok at partiet vil ha politikere tilbake til helseforetakenes styrerom. Utvalget foreslår flere styremedlemmer med helsefaglig kompetanse. Begge deler er viktige skritt for å ta tilbake kontrollen med vår viktigste velferdstjeneste. Skritt som helseminister Kjerkol og Arbeiderpartiet må bli med på å ta.

Skal det være lønnsomt eller trygt å føde?