Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Kristin Randulff Nielsen og Magnus Slagsvold Støre har begge stor suksess med bruk av vill og vakker mat, rett fra naturen. Nå vil de ha hele Norge til å håndplukke året rundt. Foto: Paul Paiewonsky
Kristin Randulff Nielsen og Magnus Slagsvold Støre har begge stor suksess med bruk av vill og vakker mat, rett fra naturen. Nå vil de ha hele Norge til å håndplukke året rundt. Foto: Paul Paiewonsky

Vil ha hele Norge til å håndplukke ville vekster

Magnus Slagsvold Støre og Kristin H.R. Nielsen har begge stor suksess med bruk av vill og vakker mat, rett fra naturen. Nå vil de ha hele Norge til å håndplukke.

– Alt som vokser vilt har for meg en juvelsk verdi. Naturen i Norge har masse unike vekster og smaker å by på. Det er som en skattejakt å finne og plukke dem – og gir en ny dimensjon til livet, sier Magnus Slagsvold Støre til Nationen.

Han merker at folks interesse for naturen – og de mange godene her – er økende.

– Frilufts- og naturliv har alltid vært en del av «det norske», men med svingende popularitet og ulike formål. I perioder har det å leve med og av naturen vært stemplet som «gammeldags og traust», men nå er folks ønske om å bruke naturen i hverdagen en økende trend, sier Støre.

Fakta

Håndplukkerens høsteregler

Det er viktig å gjøre seg kjent med vernereglene der du ferdes.

Gjør deg kjent med fredede og truede plantearter, slik at du ikke plukker disse.

Ikke ta røtter, never og rirkuler fra levende trær uten først å spørre grunneieren.

Ikke plukk bær helt inntil gårdstun og hus der det bor folk.

Respekter nærings – og brukerinteresser.

Ta med alt søppel ut av naturen igjen.

Vær forsiktig med åpen ild, særlig i de tørre månedene.

Brennesle og løvetann

Hjemme på kjøkkenet har Støre glass på glass med tørkede ville vekster samlet på ulike turer i nærnaturen – som parker, bymark og veikanter. I tillegg har han vært på en rekke håndplukkturer langs strand, skog og fjell i ulike landsdeler.

I skap og på hyller står både fingertare, furupollen, granskudd, løvetannknopper, ryllik, brennesle, bringebærsalt og bjørkesirup.

– Svært mange vet nok ikke at de praktisk talt vasser i næringsrike og smaksstimulerende planter til fri benyttelse når de er ute i naturen, sier Støre, og utdyper:

– Rett utenfor døra i nærmiljøet ditt, i skogen, ved kysten og på fjellet er naturen full av spiselige vekster som du kan lære deg å bruke.

Støre forteller at brennesle er en av favorittvekstene hans:

– Den vokser over hele landet – er rik på blant annet jern og silisium. Nesleblader kan brukes som friske eller tørkede som ingrediens i supper, olje og stuinger. Smaken er mild og behagelig, sier Støre ivrig og fortsetter:

– Mange kaller brennesle «ugress». Det er mobbing. Brenneslen er mat, og har kraft i seg til å heve smaken av det meste annet. Er nesleplanten kuttet eller luket bort, vil den komme tilbake med nye skudd noen måneder senere. Du kan derfor oppleve nyskudd og plukke nesle helt til frosten kommer.

– Unge nesleskudd kan tørkes, eller også forvelles og fryses, og brukes på tider av året da planten ikke kan høstes i naturen, sier Støre.

Han er oppvokst i skogkanten i Oslo – der nærhet til natur og det å være ute var en stor del av hverdagen.

Hjemme på kjøkkenet har Magnus Slagsvold Støre glass på glass med tørkede ville vekster samlet på ulike turer i nærnaturen - som parker, bymark og veikanter. I tillegg har han vært på en rekke håndplukkturer langs strand, skog og fjell i ulike landsdeler. Foto: Siren Lauvdal
Hjemme på kjøkkenet har Magnus Slagsvold Støre glass på glass med tørkede ville vekster samlet på ulike turer i nærnaturen - som parker, bymark og veikanter. I tillegg har han vært på en rekke håndplukkturer langs strand, skog og fjell i ulike landsdeler. Foto: Siren Lauvdal

Suksess med pop-up-restaurant

Eldstesønnen til Jonas Gahr Støre var nesten ferdigutdannet nevropsykolog da han opplevde at interaksjoner med naturen ga ham «beskjed» om å endre kurs. Han begynte deretter å utforske naturen gjennom smak.

Siden har Støre hatt svært stor suksess med pop-up restauranter i Oslo-regionen.

Den selvlærte og kreative kokken er en stor planteentusiast, og står bak den suksessfulle pop-up-restauranten Svinepels. Gjennom catering- og konsulentselskapet Svinepels har han også i flere år arbeidet med kretsløpsbasert matlaging – med håndplukk og bruk av nettopp ville vekster i førersetet.

Rundt artsdrøfting av en plante på et instagrambilde kom Støre i kontakt med Kristin Helene Randulff Nielsen. Felles interesse for bruk av ville vekster har utviklet seg til et nært vennskap. Sammen har Nielsen og Støre nylig gitt ut boka Håndplukk – der de vil vise veien til ulike ville vekster i folks nærmiljø.

Folks ønske om å bruke naturen i hverdagen er en økende trend.

Magnus Slagsvold Støre, håndplukkentusiast og forfatter

Til Maeemo og Kongeskipet «Norge»

Annonse

– Vi elsker å være ute i naturen. For der, blant alt det grønne, blir pulsen en annen, hodet føles klart og kroppen får etterlengtet ro, sier Nielsen, og legger til:

– Vi vil med boka Håndplukk få fram ulike vekster i folks nærnatur – som mennesket helt fra tidenes morgen har brukt som kilde til mat, krydder, stimulanser og medisiner.

Nielsen vokste opp i Sandes i Rogaland med tilknytning til både Bergen, Lindesnes og senere også Oslo og områdene rundt.

Hun er utdannet innenfor fagene friluftsliv, idrett og helsefag. I 2014 fikk Nielsen et nært forhold til Smalhans i Oslo – og et godt innblikk i restaurantens kjøkkendrift og råvarevalg. Fra turene sine i skogen, tok hun med vill, ren mat til kokkene – og en ny fagretning tok form.

Alt fra fjell til fjord

Nielsen har også de siste årene samarbeidet med flere velrenommerte kjøkken om «grøntsupplering». Blant disse er verdenskjente restauranter som Maaemo og Noma samt Kongeskipet «Norge». Hun har også stått for kunnskapsformidling rundt bruken av spiselige vekster. Nielsen leverer blant annet ville vekster til Kongeskipets kjøkken – og var bidragsyter i restauranten Nomas «Vild Mad», en festival som ble arrangert til folkeopplysning om spiselige ville vekster.

– Vårt ønske er at Håndplukk skal inspirere folk til at ta på seg det vi kaller «plukkebrillene» – gå inn i naturen, se det vakre og utforske det rike spiskammeret, sier Nielsen.

I arbeidet med boka Håndplukk har Støre og Nielsen besøkt ulike naturtyper i alle landsdeler. De tar leserne med på håndplukkturer i både nær-, skogs-, kyst- og fjellnatur.

– Vi vil vise et utvalg at det som er å finne i disse habitatene – og lar leserne bli kjent med det vi fant der vi var. Vekstenes kulinariske egenskaper og hvordan smakene kan nytes og konserveres tar vi også for oss. Matlaging på tur er et annet sentralt tema, sier Støre.

– Ny dimensjon i livet

Han understreker at intensjonen er å inspirere folk til å gi håndplukk en sjanse – og la det bli en ny dimensjon i livet.

– Målet er at flest mulig skal føle interaksjonen med naturen og alle disse spiselige plantene – eller som vi kaller det, håndplukk, sier Støre.

– Hva er egentlig en «håndplukker»?

– Håndplukkeren har ikke nødvendigvis den store kunnskapen om alle naturens spiselige vekster, men er nysgjerrig og læringsvillig. Ei heller er håndplukkeren opptatt av å plukke de store mengdene – men ser på naturen som et spiskammers og er alltid var på små grønne. Tre løvetannblomster plukket i hånden på vei hjem fra jobb til middagens salat er håndplukking på sitt mest raffinerte, sier Nielsen.

– Unik allemannsrett

Støre supplerer at håndplukkeren også tar vare på miljøet – og at all høsting gjøres for hånd.

– Myke fingre i kontakt med vevre blomster og vekster. Ved å ta vare på naturen kan vi i enda større grad oppleve å bli en del av den. Målet er at ingen skal se hvor vi har vært – slik at de som kommer etter, kan få samme fine opplevelser. Å høste ramsløk med ljå er ikke håndplukking. Ved å plukke for hånd sikrer vi også god kvalitet på det vi plukker, sier Støre.

Han understreker at håndplukking er en prosess som starter ved at plukkebrillene settes på nesen, og avsluttes med tom tallerken.

– Grønn hyllest til livet

– Plantenes gastronomiske kvaliteter er en del av håndplukkerens kunnskap – og matlaging er en naturlig forlengelse av plukkingen. Denne kunnskapen blir først og fremst tilegnet gjennom nysgjerrig utprøving og med smaksløken som veileder, sier Støre.

Forfatterne viser til at allemannsretten er unik for Norge. – Den skal vi være stolte av, men den gir også et ansvar, sier de.

Nielsen og Støre ønsker at Håndplukk skal være en hyllest til naturen og samtidig en inspirasjonskilde til dem som ønsker å gjøre bruk av ville vekster i matlagingen.

– Målet vårt er å presentere vill og vakker mat av topp kvalitet, rett fra naturen – og ned på folks tallerkener, sier Nielsen.

Ville planters gastronomiske kvaliteter er en del av håndplukkerens kunnskap -  og matlaging er en naturlig forlengelse av plukkingen. Foto: Siren Lauvdal
Ville planters gastronomiske kvaliteter er en del av håndplukkerens kunnskap - og matlaging er en naturlig forlengelse av plukkingen. Foto: Siren Lauvdal

Neste artikkel

Skogen rundt tretopphyttene borte på få timer: – Jeg er enormt skuffet over det offentlige