Tre måneder i uvisshet

Blir du ikke sendt videre, trykk her.

Her er 22 av de 300 strandede vietnameserne i Norge som ikke kom seg hjem med siste fly. De har bodd sammen i åtte måneder. I tre av de har de ventet på svar på om de kunne få forlenget oppholdet.

Nhon Nguyen begynner å gråte.

– I Vietnam bor vi sammen med foreldrene våre. Både jeg og broren min jobber i Norge, så nå er det ingen som tar vare på dem.

Egentlig skulle brødrene og de andre sesongarbeiderne dratt hjem i desember.

De har ikke jobbet og tjent penger siden november. Jobben på gartneriet er å plante, høste og luke ugress, sammen med de andre arbeiderne. Gartneriet gir de grønnsaker, og ris kjøpes inn i store mengder.

Matlaging er et av viktige gjøremål på dager uten mye å ta seg til.

Thanh Tran er en av dem som helst vil komme seg hjem. Han sover dårlig og har snudd døgnet. Bekymringene er mange. Hvordan greier familien seg hjemme? Kroppen fungerer ikke som den skal lenger. Foreløpig går det ingen fly.

Av litt over 1000 sesongarbeidere fra Vietnam, sørget den vietnamesiske ambassaden i Norge for at 700 av dem kunne reise hjem i 2020. På grunn av fulle fly, måtte 300 bli igjen.

Flere av de unge sesongarbeiderne er i Norge for første gang. De er ikke vant til å være borte så lenge fra familien. De er heller ikke vant til den kalde vinteren.

– Det er ikke enkelt å være så mye borte fra barna, men det å jobbe i Norge gir meg en fin mulighet til å snu den økonomiske situasjonen til familien i Vietnam. Uansett vil jeg hjem, sier Nhon Nguyen.

Sommersandalene venter på å bli tint opp til de kan begynne å jobbe på gartneriet igjen.

Alle tenker på familien i Vietnam, de har oppgaver og roller overfor familien hjemme. Noui Nguyen tilbringer mye av ventetiden i sengen.

Phi Nguyen fikk ikke vært i begravelsen til faren, som døde mens han var i Norge. Nå vil han hjem så fort som mulig for å ordne med graven hans. Phi er den yngste av to søsken. Moren døde for to år siden.

Mye av de oppsparte midlene har gått til å betale for nettilgang. Phu Tran er ofte i kontakt med familie og venner i Vietnam. De bruker også litt data til å se på film.

De 22 arbeiderne sover i køyesenger. Mye av tiden går med på å sove, spise og til å se på film. De er ikke vant til å være så lite virksomme når de er i Norge, men de fleste har blitt vant til det nå.

Kulda i Norge er uvant, lufteturen begrenser seg derfor til en tur rett utenfor huset, eller til en liten tur på butikken.

Da kamera og notatblokken var pakket og Nationen var på vei ut døren kom plutselig galdmeldingen de har ventet på. Regjeringen sa de kunne få bli i Norge for å jobbe ut sesongen årets sesong. Phu Tran og Cao Nguyen ble lettet og glade.

Maten smakte plutselig litt bedre etter at de fikk vite at de kunne fortsette å tjene penger til familien hjemme i Vietnam. Nå vet de at de kan begynne å tjene penger i mars som de kan ta med hjem. Det er dette de har ventet på, det ble verdt ventetiden.

Tatoveringen på halsen sier «Never give up», aldri gi opp. Dai Nguyen ønsker å bli værende i Norge.

– Jeg er litt lei meg for at jeg er her, men nå har jeg begynt å venne meg til det.

Han er 25 år og har ennå ikke møtt datteren, som er fire måneder gammel.

Datteren har han bare sett på mobilen.

Han er ikke alene. Alle er glade for at det ble mulig å jobbe, men mange mange vil hjem. Tien Tran velger likevel å bli i Norge for å tjene penger til familien.

– Jeg har ikke møtt datteren min ennå, bare sett henne gjennom mobilen.

Snorking er ikke noe problem for mennene som deler rom. De er til vanlig slitne etter jobb og sover godt.

Mye av ventetiden foregår i køyesengene, mange har blitt nære venner. Hvis det blir konflikter er de fleste gode på å distansere seg.

Lettelsen ble stor, nå kan de snart fortsette å jobbe på gartneriet.

Av de 22 vitnameserne er det 10 som vil hjem så fort som mulig.

Cao Nguyen er 44 år og har jobbet i seks år som sesongarbeider i Norge. Han har aldri opplevd en lignende situasjon. Han er vandt til å være borte fra familien, så ventetiden har gått greit. Hjemme har han kone og fire barn. Han savner dem, men blir værende i Norge for å jobbe.

– Familien er avhengig av min inntekt og jeg tenker på deres økonomiske situasjon hver dag.

I 2021 startet vietnamesisk nyttår 12. februar. Det gjør ekstra vondt at de som ville hjem ikke kunne bli med på den viktige dagen. Etter feiringen vil myndighetene i Vietnam ta en ny vurdering for internasjonale flyvninger.

Nhon Nguyen er glad for de som fortsatt kan jobbe, men han vil hjem, nå.