Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tilbakeblikk: Sauebeite som økologisk pumpe

Etter at de siste husdyra forsvant fra Stråholmen i 1958 vokste øya gradvis igjen. 40 år senere kom 14 villsauer tilbake til øya. Mye har skjedd siden den gang.

2010–2015. Stråholmen. Kragerø kommune, Telemark.

Nationen bringer for 15. året på rad fotografier av norske landskap før og nå. Bildene er fra Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) sitt prosjekt «Tilbakeblikk – norske landskap i endring». Bildene gjengis med tillatelse fra Nibio og deres samarbeidspartner Norsk Folkemuseum

Sauebeite som økologisk pumpe

Stråholmen ligger ytterst i Kragerø-skjærgården og var tidligere en øy bebodd av losfamilier og fiskebønder. Gjennom 1900-tallet ble øya fraflyttet, og de siste husdyra forsvant i 1958. Stråholmenfolket er imidlertid sterkt knyttet til øya, og husa ble godt vedlikeholdt som fritidsboliger.

Annonse

Med kulturlandskapet var det verre, og fram til 1995 grodde øya gradvis igjen. At deler av Stråholmen i 1990 ble vernet som landskapsvernområde og naturreservat ble og en forvaltningsmessig utfordring siden det ikke var drift på øya. I 1995 startet man derfor med manuell rydding for å gjenåpne kulturlandskapet på Stråholmen.

Og i 1998 startet sauebonde Erik Ballestad opp med 14 villsauer på helårsbeite. Det ble en umiddelbar suksess og flokken vokste raskt til dagens 60 vinterfora sau med årlig ca. 90 lam. En skjøtselsgruppe, der Torstein Kiil er en særdeles driftig og kunnskapsrik leder, bruker i dag sauene nærmest som en økologisk pumpe for å optimalisere slåtte- og beitearters ulike livsbetingelser.

Bildeparet viser deler av naturreservatet i 2010 og effekten av planmessig slått og beite fem år etter

Tekst og refoto: Oskar Puschmann

Se flere bilder:

Neste artikkel

Landskappleiken: Historiske Vilde vant halling-klassen