1886–2018. Røisheim. Lom kommune, Oppland.
Nationen bringer for 15. året på rad fotografier av norske landskap før og nå. Bildene er fra Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) sitt prosjekt «Tilbakeblikk – norske landskap i endring». Bildene gjengis med tillatelse fra Nibio og deres samarbeidspartner Norsk Folkemuseum.
Jotunheimens inngangsportal
Da Lindahl kom til Røisheim i Bøverdalen i 1886 var det som vanlig mye folk på skysstasjonen. Røisheim var nemlig det viktigste startstedet for en topptur til Norges høyeste fjell, Galdhøpiggen.
Men å komme opp dit var ingen selvfølge. Til det var høyfjellsværet for ustabilt, og tidvis måtte tindebestigerne vente både 3 og 4 dager før de fikk bra «piggvær». Men opp skulle de, for som en avis skrev i 1879: «At være i Bæverdalen og ikke bestige Galdhøpiggen er verre end at komme til Rom og ikke faa see Paven.»
Lindahl ventet trolig også på piggvær, men brukte tida til å ta bilder som befestet Røisheims rolle som samlingssted og utgangspunkt for fjellturer i Jotunheimen.
Da jeg kom til Røisheim i 2016 var stedet nærmest uforandret. Allerede i 1923 ble tunet fredet og sammen med etterslekters kulturforståelse har det bidratt til en unik bevaring. Det eneste som manglet var folk og dyr, hektisk puls og en velte-petter.
Dessverre evnet jeg ikke å lokke fram noe av det ved min refotografering.
Tekst og refoto: Oskar Puschmann
Se flere bilder: