Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tilbakeblikk: Gjengroing forklart som skjeggvekst med og uten skjøtsel

I sitt siste forsøk på å få folk til å forstå endringsprosessene i våre landskap har Oskar Puschmann tatt seg selv i bruk.

1900–1940–1970–2019

1900-Oskar Puschmann og 1940-Oskar Puschmann. Foto: Oskar Puschmann
1900-Oskar Puschmann og 1940-Oskar Puschmann. Foto: Oskar Puschmann
1970-Oskar Puschmann og 2019-Oskar Puschmann. Foto: Oskar Puschmann
1970-Oskar Puschmann og 2019-Oskar Puschmann. Foto: Oskar Puschmann

Nationen bringer for 15. året på rad fotografier av norske landskap før og nå. Bildene er fra Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) sitt prosjekt «Tilbakeblikk – norske landskap i endring». Bildene gjengis med tillatelse fra Nibio og deres samarbeidspartner Norsk Folkemuseum.

Gjengroing forklart som skjeggvekst med og uten skjøtsel

Etter å ha forsøkt å formidle jordbrukslandskapets kvaliteter og utfordringer i 30 år, undres jeg fortsatt over hvor lite «folk flest» skjønner av endringsprosessene i våre landskap. Og da særlig knyttet til fenomenet gjengroing. Mange tror for eksempel at ei åpen grasslette i tett skog er naturlig, og evner kanskje ikke helt å se at sletta er lysåpen fordi noen lenge har stelt den.

Men hår- og skjeggvekst, det skjønner folk! Og derfor blir gjengroingen i våre landskap her forsøkt illustrert ved endringsbilder av en ustyrlig skjeggvekst.

Annonse

I 1900 var Norge et fattig land, og mye av landets befolkning var knyttet til jordbruk. Alle jordbruksareal ble høstet og det var glattbarbert og vakkert over alt.

I 1940 var det ufred i landet og de fleste arealer var i bruk.

Rundt 1970 var jordbruket mekanisert og lite produktive areal fikk gro til med skog.

I 2019 er mange gårder og jordbruksgrender nedlagt og landskapet har fritt fått utvikle seg til et villnis helt uten dametekke eller annen såkalt attraksjonsverdi.

Tekst og refoto: Oskar Puschmann

Se flere bilder:

Neste artikkel

– Det går så bra at jeg bare venter på en smell