Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Reality-stjerne med beina plantet i jussen og landbruket

Rundt halsen henger et norgeskart i sølv. En krystall er 
plassert i Rosendal. Emilie Enger Mehl burde hatt mange krystaller. Hun føler seg hjemme både på Øst- og Vestlandet.

Trives i dress og kappe: Emilie Enger Mehl (22) sier det er ingen motsetninger mellom husdyrfag og juss. Her på en møkkahaug utenfor senter for husdyrforsøk på NMBU, Ås. Alle foto: Mariann Tvete
Trives i dress og kappe: Emilie Enger Mehl (22) sier det er ingen motsetninger mellom husdyrfag og juss. Her på en møkkahaug utenfor senter for husdyrforsøk på NMBU, Ås. Alle foto: Mariann Tvete

Klikk på foto øverst i artikkelen for å se bildeserie.

Ås. Ikke bare har hun fartet rundt og bodd flere ulike plasser i landet. Emilie Enger Mehl (22) har også reist i tid, tilbake til 1764. Hun vant første runde av NRK serien «Anno». Reality-serien der deltakerne levde under samme vilkår som sine forfedre.

Historien og familien er viktig for Mehl. Hun kjenner på smykket og begynner å fortelle om olde- og besteforeldrene fra grenda Mel i Rosendal.

– Jeg har vært heldig å få være med på alle deler av gårdslivet. Hardt arbeid skal verdsettes. Vi må ikke glemme at forfedrene våre har bygd opp det vi har nå, sier Mehl.

Her kan du stemme på Årets bygdeprofil og lese om de andre kandidatene.

På gården Tuene på Mel i Rosendal var hun med på hesjing som lita.

– Det var en slitsom jobb som måtte gjøres. Vokser du opp på gård, må du ta i et tak. Det gir deg sunne verdier. Du lærer betydningen av innsats. Jeg har mange gode minner fra å sitte i traktoren med pappa, sier Mehl.

Bygdejente

På sosiolekt prater hun i vei som en vill foss, om landbruk, juss, politikk og oppveksten. Hun sier selv at hun driver med mye og kommer fra mange steder. Om hun vil kan hun prate både «Solung» og «Kvinnhering».

– Mange vil nok kalle meg en skikkelig landstryker. Likevel har jeg et nært forhold til bygdene jeg kaller hjemme, Rosendal og Åsnes Finnskog, sier Mehl.

Nå er Mehl nominert til «Årets bygdeprofil».

Kalenderen er full, forelesninger på Juridisk fakultet på UiO, husdyrvitenskap på NMBU, øvelser med pikekoret Ivar (studentkor på NMBU), strikking og møter som fylkestingsrepresentant for Hedmark Senterparti.

Les også: Pikekor har laget småfrekk bondelåt

– Jeg er et ja-menneske, som har lært meg å si nei. Generelt ser jeg flere muligheter enn begrensninger. Du finner ikke meg hjemme foran tv, da går jeg heller på tur. Da får jeg tid til å tenke, sier hun.

Oftest går hun alene, i januar la hun og lillesøster Cecilie (19) ut på skitur. En iskaldt tur med minus 36 grader over Finnmarksvidda.

– Vi er fra Finnskogen, så kulde er vi vant med, sier hun fornøyd.

Bygda engasjerer

Hun sier, at å ha et levende landbruk fortsatt er like viktig.

– Oldefar som var et stort forbilde for meg, han hadde en radius på to mil rundt grenda han levde livet sitt. Et paradoks for meg, som kan reise rundt i hele verden, sier Mehl.

Reist har hun gjort hele livet, mellom familie i Norge, pluss ett år som utvekslingsstudent i USA og seks måneder i Danmark. Dit dro hun for å satse på dressur- og sprangridning.

– Jeg kom egentlig inn på juss i Bergen, men dro heller til Danmark. Den gang var det hest jeg hadde lyst til å holde på med. Å ha ambisiøse mål er greit, vi må likevel blir flinkere til å gjøre det vi har lyst til. Har du en idé eller et ønske. Bare gjør det, det er viktig, sier Mehl.

For henne går det fint å kombinere jusstudier i Oslo og husdyrvitenskap på Ås.

– Jeg har begge beina godt plantet på jorda, det er ingen motsetninger mellom husdyrfag og juss. Det er mulig å dyrke flere sider av deg selv, sier hun.

Artikkelen fortsetter under videoen.

I rød kjeledress og digre støvler rusler hun langs fôrbrettet, klapper på kyrne som ligger og tygger drøv. Hun puster inn lukta av ku og sier det er godt å være i fjøset.

Hun går her sammen med seksjonssjefen for senter for husdyrforsøk (SHF). De diskuterer dyrevelferd, pelsdyrhold og hvor viktig det er å gi rett informasjon til de som ikke er i næringa.

– Her på Ås møter jeg mange som deler mine verdier. På jussen er det nok få som gjør det. Der er det, bøker, lektyre og fine vesker, sier hun med sikker stemme.

Der er det, bøker, lektyre og fine vesker.

Annonse

Måtte den beviste jenta velge, hadde juss gått foran landbruk.

Les også: Årets bygdeprofil-kandidat Live Svalastog Skinnes: Brenn for Bygde-Noreg, blogg og bondebusiness

– Det å bli jurist, er nøkkelen til mye. Jeg kan selv velge hva jeg vil bruke faget til, sier Mehl.

Hun sier at mat er viktig for verden. Det er godt å bygge videre og forstå sammenhengene, derfor er disse to utdanningene, juss og husdyrvitenskap viktige.

Mehl håper hun kan skape verdier der hun er.

– Juridisk interesserer jeg meg for menneskerettigheter. Når jeg blir ferdig jurist, vil jeg bo på gård og pendle til Genève, sier hun og åpner latterdøra.

Hun håper å skape verdier der hun er, og vil gjerne vise at det går å jobbe med juss selv om man ikke bor midt i Oslo sentrum.

Ønsker seg bruk

Frøken Mehl er ikke odelsjente. Kjæreste, med eller uten gård finnes heller ikke i livet hennes.

– Jeg har ikke noe bruk, hva skal jeg gjøre? At priskontrollen skal heves, det synes jeg er dumt. For oss unge er det vanskelig å få kjøpt et bruk, få av oss har mye egenkapital. Gårder er gjerne dyrere enn en ordinær bolig, sier hun.

Nå er Mehl virkelig engasjert. Hun snakker om viktigheten av familiebruket og at det skal være lys i alle vinduene på gårdene. En stor gård med mange ansatte og mye leiejord synes hun blir helt feil. Hun ønsker andre finansieringsordninger.

– I dag kan unge spare med BSU (boligsparing for unge), det er en skattefri spareordning. GSU (gårdssparing for unge) tilbys av Landkreditt, det er dessverre ikke skattefritt. Hvorfor tilbyr ikke flere banker ordningen? Jeg vil ha norsk mat på norsk jord og bosetting i hele landet. Da er det viktig at de mindre og små brukene også blir solgt og drevet videre som selvstendige gårder, sier hun.

Les også: Lønning går gjerne nye veier og bryter grenser

At folk ikke selger gården, men leier bort jorda og beholder husene, ofte som feriebolig; det er ikke bra. Hun forstår at folk har følelsesmessige forhold til gården.

– Gården i vår familie, ønsker heller ikke jeg skal gå ut av slekta, sier Mehl.

Politisk engasjert

Interessen for landbruket og livet på bygda førte Mehl inn i politikken. Valget falt på Senterpartiet, først som fylkesleder i Hedmark Senterungdom, så organisatorisk nestleder nasjonalt. Nå sitter Mehl som fylkestingsrepresentant i Hedmark og er med i partiets programkomié for 2017.

– Mange vet ikke hva det innebærer å drive en gård. Pappa er bonde, han har en femårig master her fra Ås. Primærnæringen er en styrke, det skaper mange tusen arbeidsplasser i næringsmiddelindustrien, sier hun.

Norsk landbruk kan verken sammenlignes med Danmark eller USA, Mehl sier det vil bli en katastrofe.

– Både nåværende og forrige landbruksminister har mål om større gårder og økt matproduksjon. Mine mål er ikke forenelige med Frp. Norge har så mange geografiske utfordringer, sier hun.

Nå snakker Mehl så fort, at det snart må ilegges fartsbot.

– Når Frp snakker om landbruk til noen som ikke har kunnskap, kan det høres veldig fint ut. Jeg er helt uenig i deres politikk. Jeg er halvt vestlending, så jeg vet hvordan det ser ut der og hvilke naturgitte utfordringer de sliter med, sier hun.

Erfaringen fra gårdslivet førte henne også til seier i første sesong av «Anno».

– Jeg hadde aldri vunnet, hadde jeg ikke vokst opp med to foreldre som har lært meg alt det praktiske. Gjennom serien lærte jeg mye om meg selv, det ble viktig for meg å være ærlig. Det er det forresten alltid, slik er det i politikken også, sier hun.

Mehl gikk ikke rundt og drømte om å delta i en realityserie. Hun så reklamen for «Anno», meldt seg på og ble plukket ut blant om lag 2000 søkere. Til «Årets bygdeprofil» 2015 har hun ikke selv tatt initiativet. Hun har blitt nominert av en jury.

Les også: Bartnes har «degradert» seg selv til helgeavløser

– Når Nationen ringte, ble jeg kjempeglad. Det var skikkelig stas. Jeg får tilbakemeldinger på det jeg gjør, gjennom å bli nominert til en slik pris. «Årets bygdeprofil» er en anerkjent pris, for meg er det en ære å bli med i det selskapet. Den prisen er virkelig med på å profilere bygda, tidligere år har det vært mye positivitet rundt prisen i andre medier. Prisen engasjerer bredt og på tvers av hovedinteresse områder. At jeg er nominert på grunn av «Anno» og politikken, det er hele familiens ære, verdier mamma og pappa har gitt meg, sier Mehl.

Neste artikkel

Mehl: – Jeg har tidligere i livet vært veldig sjenert