Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Masse bjørk, furu og gran blir i vår fraktet ut med ekte hestekrefter av Dag Tore Syversen og dølahingsten Garmos Junar - for å skape en skog slik den var for 100 år siden.
Masse bjørk, furu og gran blir i vår fraktet ut med ekte hestekrefter av Dag Tore Syversen og dølahingsten Garmos Junar - for å skape en skog slik den var for 100 år siden.

Kø for å få ekte hestekrefter til skogsdrift

Før sysselsatte skogbruket tusenvis av hester og tømmerhoggere. I 2018 er Dag fra Flisa helt alene om å drive skogsarbeid med hest på heltid – og oppdragene står i kø.

Flisa/Lillehammer. Rundt 1970 – da maskiner overtok for fullt i skogen – gikk den da 18-årige Dag Tore Syversen fra Flisa motsatt vei og satset heltid på skogsdrift med hest.

- Det har jeg gjort siden. 45 år senere har hestene og jeg mer å gjøre enn noen gang - med oppdrag i skogsområder, parker og hager over store deler av Sør-Norge, sier Syversen til Nationen.

Hedmarkingen er i dag Norges eneste skogarbeider som på heltid driver med hest som trekkraft. Oppdragene står i kø både på snøføre og barmark - også når det gjelder sluttavvirkning og tynning i skogen.

Både bygd og by

Sammen med dølahestene Jonsokken på sju år og Garmos Junar på fem reiser Syversen til både bygd og by for å felle og frakte ut trær - uten å etterlate mange spor i naturen som tunge hogstmaskiner og traktorer ofte gjør.

- Både private og offentlige aktører rundt om i Sør-Norge står i kø for å få felt trær eller tynnet ut i vegetasjonen i skoger og parker på en skånsom måte, sier Syversen. Han stiller også opp for ulike lag og foreninger som gjerne vil lære mer om skogsdrift med hest.

Fakta

1890-tallsskogen på Maihaugen

Skogsområde øverst i friluftsmuseet på Lillehammer.

Skogen tynnes slik at den framstår som hogstskog på 1890-tallet.

Får skogsløype med infotavler om skog og skogsdrift.

Åpner søndag 17. juni.

Basen for skogsarbeideren og hestene hans er småbruket Lillesand på Flisa – der Syversen i perioder har hatt opptil fire skogshester oppstallet.

- Det begynte med tømmerfløting i tenårene. Som 18-åring startet jeg i skogen med hest – og er blitt der siden. Hele tiden kun med ekte hestekrefter som trekkraft, sier Syversen.

Han har heller ingen planer om å trappe ned: - Jeg stortrives med motorsag og hest. Hardt fysisk arbeid gjør også at jeg holder meg i god form, sier 62-åringen.

Fra enkel koie til storbyen

Syversen kan se tilbake på både enkelt koieliv langt inne i dype skoger - samt varierte oppdrag med felling av trær i private hager og offentlige parker både i Holmenkollåsen, flere steder i Oslo og andre byer.

- Under koieliv i sprengkulde måtte jeg ofte stå opp midt på natta for å legge ved inn ovnen - slik at det ikke var kuldegrader i rommet om morran, sier Syversen.

I perioder har Syversen operert med hele fire hester i drift samtidig.

Fire hester samtidig

– Da er det andre som feller - og jeg kan bruke all tid på å frakte tømmer. Med fire hester på rekke og rad får du effektivt dratt ut en god del kubikk på en tur – og det blir mindre trasking opp og ned i snøen. Med god planlegging går hestene nærmest på «autopilot» etter hverandre i skogen – og klarer langt på veg transportetappen uten tømmerstyring, sier Syversen.

Denne vinteren og våren har Syversen og hestene hatt oppdrag over flere måneder i skogen på Maihaugen på Lillehammer.

Tilbake til 1890-talls skog

Det knaker i skaren en tidlig aprilmorgen når den staselige hingsten Garmos Junar drar fram et nytt tømmerlass på Maihaugen. Museumsbonde Anders Hagen opplyser til Nationen at både Syversen og hestene hans er gull verdt i arbeidet for å gjenskape skogen rundt Norges største friluftsmuseum slik den var for vel 100 år siden.

- Skogen i øvre del av friluftsmuseet skal gjøres om til et skogsområde slik det ville sett ut på 1890-tallet, sier Hagen.

Det er veldig trist om Dag Tore blir den aller siste skogsarbeideren som satser på ekte hestekrefter som trekkraft.

Anders Hagen, museumsbonde Maihaugen

Helt øverst på Maihaugen, mellom setergrenda og lysløypa, ligger en romslig skogteig. De eneste bygningene i denne delen av museet er skogskoia og hestestallen.

Tynnere skog

- Her forteller museet historien om skogen som ressurs og arbeidsplass. Men skogen i dette området har blitt for tett i forhold til hvordan den var tidligere. I samarbeid med Mjøsen Skog tynner vi derfor ut for å vise hvordan skogene så ut tidlig på 1900-tallet, sier Hagen.

- Rikere og mer variert

Syversen og Hagen forklarer at den gangen var det vanlig å plukke ut ett og ett tre som var egnet for hogst.

- Det innebar at de største og mest verdifulle trærne ble hugget, mens resten ble stående igjen, sier Syversen.

Resultatet var en variert skog med trær i forskjellig alder og størrelse og skogbunnen hadde rikelig med blåbærlyng.

Annonse

- 1890-skogen åpner på Maihaugen sommeren 2018. Her kommer det skogsløype med informasjonstavler om skogen og skogbrukets utvikling. Men før den tid skal 200 kubikk med tømmer ut fra dette skogsområdet – og i løpet av de neste årene skal det hogges til sammen 1000 kubikk, sier Hagen.

Rundt 40 mål skal etter hvert framstå som hogstskogen fra 1890.

- Etter noen år med naturens hjelp vil vi få et mer riktig inntrykk av hvordan skogene så ut tidligere. Målet er at dette området både blir et fint rekreasjonsområde på Maihaugen - og at det forteller en viktig historie om skogbruket, sier Hagen.

- Skogbruket endrer skogen

Syversen og Hagen viser til at gammeldags hogstskog - med variasjon i treslag og størrelse - har vi knapt i dag.

- Moderne skogbruk med flatehogst og planting er langt mer effektivt. Trærne i skogen blir jevngamle og vokser til tette hogstmodne teiger. Skogen er derfor mer produktiv - og stående volum av tømmer er mer enn tredoblet på de siste 100 årene, sier Syversen

- Den gammeldagse måten å forvalte skogen på er mer skånsom mot det biologiske mangfoldet. Fugler og andre skapninger fordrives ofte av flatehogsten - mens de bevares og trives med den typen skog som nå skapes på Maihaugen, sier Hagen.

Jeg håper flere unge vil satse på skånsom skogsdrift med hest og motorsag i årene som kommer.

Dag Tore Syversen, Norges eneste skogarbeider med hest på heltid

Skogbruk har vært en svært viktig næring i Innlandet - og veksten i trelastindustrien skjøt virkelig fart i andre halvdel av 1800-tallet.

- Skogen gjorde Norge rik

- I 1870 stod trelast for over halvparten av eksportinntektene til Norge. I Fåberg og Lillehammer fikk mange arbeid i skogen, med fløting, på Dampsaga eller på kartongfabrikken. For gårdene ble skogen en viktig og sikker inntektskilde, sier Hagen.

Skogskoia og stallen på Maihaugen-skogen kommer fra Turthaugen som ligger innerst i Gropmaka, tett innunder Nevelfjell.

- Den ble bygd i 1936, og ble brukt i fellesskap av gårdene Besserud, Simenrud, Nord Haave, Systuggun Haave, Søre Haave og Ødegården. Koia ble brukt av skogsarbeiderne, sier Hagen.

Kommunikasjonsrådgiver Rannveig Røstad i Stiftelsen Lillehammer museum opplyser at denne vinteren og våren får også publikum på hverdager anledning til å se hvordan friluftsmuseet på Maihaugen lager en hogstskog slik den så ut før i tida.

Populært blant publikum

- Vi hadde tidligere i vår også en egen skogdag i helga der publikum kunne oppleve hvordan bonden brukte hest til skogsarbeid før i tida, sier Røstad.

Dag Tore Syversen satser på skogsdrift som for 100 år siden – og oppdragene står i kø. Her med den staselige Døla-hingsten Garmos Junar i skogen på Maihaugen.
Dag Tore Syversen satser på skogsdrift som for 100 år siden – og oppdragene står i kø. Her med den staselige Døla-hingsten Garmos Junar i skogen på Maihaugen.

På skogdagen kunne publikum også besøke skogskoia og få en kopp kaffe og en brødblings av gårdskarene.

- Mange setter pris å kjenne lukta av kvae og hest, granbar og nykokt kaffe – og samtidig oppleve hvordan det foregår når arbeidshesten hjelper til i skogen, sier Røstad.

Søndag 17. juni er det åpning av 1890-tallsskogen på Maihaugen.

- I skogsområdet øverst i friluftsmuseet, ovenfor setergrenda, kommer det blant annet en skogsløype med informasjonstavler om skog og skogsdrift, sier Røstad.

- Plass til flere hesteaktører

Går alt etter planen kan publikum også neste vinter og vår oppleve gammeldags skogsdrift med hest på Maihaugen.

- Det vil ta noen sesonger til med hest og motorsag for å få ut 1000 kubikk fra skogen her, sier Hagen.

Både Syversen og Hagen tror skogdrift med hest er liv laga i lang tid framover - i både skogsområder, parker og hager.

- Det vil framover være mange trær som skal felles i bygd og by – der traktor eller hogstmaskin ikke kommer fram. Jeg håper derfor flere unge folk vil satse på skånsom skogsdrift med hest og motorsag i årene som kommer, sier Syversen.

- Det er veldig trist om Dag Tore blir den aller siste skogsarbeideren som satser på ekte hestekrefter som trekkraft, sier Hagen. Han hjelper til med å feste enda en tømmerstokk på sleden bak dølahesten på perfekt skareføre en tidlig morgen midt i april i Maihaugen-skogen.

Neste artikkel

Geitenæringa er mer enn halvert på tjue år: – Vanskelig å kombinere gårdsdrift og familieliv