Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kamp for gamp gjennom 150 år

150 år etter det aller første hesteslippet i Sikkilsdalen samler den frodige fjelldalen fortsatt hesteentusiaster fra hele landet – som går i «kamp» for gamp.

Kaldblodstraveren Fjord Jerven, i den innerste hestehamningen Bristol i Sikkilsdalen, får her sin daglige kraftforrasjon av hestegjeter Jens Tangen. Foto: Kristine Kihle

– Sikkilsdalen regnes som selve arnestedet for den moderne og systematiserte hesteavlen i Norge. I 1868 ble det for første gang sluppet hingst med hopper i Sikkilsdalen. Denne tradisjonen er faktisk holdt i hevd hver eneste sommer siden, sier kommunikasjonsrådgiver ved Norsk Hestesenter, Frøydis Barstad, til Nationen.

2018 er dermed et jubileumsår for mange hesteinteresserte – og spesielt da dølahestentusiaster – som det finnes mange av rundt om i hele landet. Den nasjonale hesterasen dølahest har også vært dominerende i Sikkilsdalen gjennom de siste 150 årene.

Fakta

Hesteavl i Sikkilsdalen

Sikkilsdalen regnes som selve arnestedet for den moderne og systematiserte hesteavlen i Norge.

Avlsavdelingen ved Norsk Hestesenter (NHS) står for registrering og stambokføring av de nasjonale hesterasene dølahest, fjordhest og nordlandshest/lyngshest. NHS har også ansvar for slippet i Sikkilsdalen.

Hvert eneste år siden 1868 har det vært slipp med hingster og hoppefølger i den frodige fjelldalen, tusen meter over havet, i Nord-Fron kommune.

Kaldblodstraveren Fjord Jerven og dølahestene Morka Bron og Svangstu Fardølen er hingstene som har regjert i Sikkilsdalen i jubileumsåret med til sammen 51 hopper.

Kilder: Norsk hestesenter og Landslaget for dølahest

Staten kjøpte 30.000 mål hestebeite

– Det er Staten som eier de 30.000 målene som hestene i Sikkilsdalen får bruke som beite – slik de har gjort hver sommer siden 1868. I dag er det Norsk Hestesenter som forvalter disse beiteområdene, sier Barstad.

Norge er det eneste landet i verden som har hesteslipp som dette.

– I jubileumsåret ser vi tilbake – men mest av alt framover - for å bli bedre rustet til å ta vare på både hesterasen og kulturen, sier Barstad.

Norsk Hestesenter (NHS), med hovedbase på Starum på Østre Toten, har i dag et overordnet ansvar for utvikling og gjennomføring av hesteavlen i Norge.

Barstad opplyser at 150 års jubileet for hesteslippet i Sikkilsdalen har vært markert flere ganger i år – blant annet under hesteslippet 23. juni i år.

Dølahesthingsten Svangstu Fardølen og eier Kurt M. Fardal. Hingsten viser seg fram før han slippes sammen med hoppene i sommer. Foto: Frøydis Barstad

– Fjellbeite stimulerer hestene

Nylig arrangerte Norsk Hestesenter jubileumshelg i Sikkilsdalen. Hesteentusiaster fra hele landet fikk blant annet være med på ulike fotturer i hestens rike.

Guider på disse turene var hestegjeter i Sikkilsdalen, Jens Tangen fra Nord-Fron og spesialrådgiver Tore Kvam, som har avlsfaglig ansvar ved NHS. En annen Sikkilsdal-guide under jubileumshelga er forfatter av flere hestebøker, Hans Kolbein Dahle, som har bakgrunn som professor på Norges veterinærhøgskole og Universitetet i Tromsø.

– Slippet i Sikkilsdalen handler også mye om læring for hestene å gå i flokk i fjellet – ikke minst for de føllene som går ved fot. Hestene reduserer også gjengroinga i dalen, sier Tangen.

Med gjeteren som guide fikk gjestene i jubileumshelga også oppleve de tre hingstene med hoppefølger.

Å bevare dølahesten er et nasjonalt ansvar. Myndighetene må være lydhøre for rådene fra grasrota.

Åge Øibakken, dølahesteier i Hedmark

Norge valgte fjellheimen som stutteri

Dahle forteller at i nabodalen til Sikkilsdalen, Nedre Heimdalen, ble Veikle Balder – stamfar til dagens dølahester og kaldblodstravere – sluppet første gang med hoppefølge i 1862.

– En gang i tiden, på tidlig 1800-tall, var Norge faktisk storeksportør av hester til blant annet Sverige, sier Dahle og legger til:

– Det er utrolig å tenke på i dag, men enkelte år kunne opptil 3000 hester bli solgt til vårt nærmeste naboland. Mens andre land har sine statsstutterier, valgte Norge å ta i bruk fjellheimen som stutteri. Hesteslipp ble raskt populært, og det ble rift om å sende hoppene til fjells.

I 1881 kjøpte derfor Staten Sikkilsdalen, en eiendom på hele 30000 mål. Dalen var da eid av en engelskmann, Lord Bamford.

220.000 hester forsvant på 15 år

Kvam opplyser at mange hingster, som har satt varige spor etter seg i dølahestavlen, har virket i Sikkilsdalen. Enkelte hingster måtte betjene opptil 70 hopper for å dekke etterspørselen.

Fram mot 1950 var hesteavlen rent kvantitetsmessig på topp i Norge.

– I perioden 1945–1949 disponerte datidens Statens Hestavlssenter hele 13 hamninger, og sommeren 1946 ble det satt rekord med 577 hopper i fjellet, sier Kvam.

Annonse

Da fantes det totalt 240.000 hester her til lands. I dag er det rundt 120.000 hester i Norge.

– Mens landbruket ble mekanisert – og behovet for hestetransport ble mindre – sank hestetallet til et bunnivå på 20.000 i 1960. Men fram til i dag er tallet seksdoblet igjen. Vi antar at hestenæringa i dag gir rundt 12.500 årsverk, sier Barstad.

4300 dølahester i Norge i dag

Dølahesten har i dag aller størst utbredelse på Østlandet – og på dølahest-toppen ligger Oppland fylke med 975 dølahester. Som nummer to og tre kommer Hedmark og Akershus – med henholdsvis 607 og 416 dølahester.

Katharina Sørensen i Skedsmo i Akershus og Åge Øibakken i Ringsaker i Hedmark er to av mange hesteentusiaster og dølahesteiere – som ivrer for å redde den nasjonale hesterasen. De kjemper også for å få dølahesten enda mer opp og fram i dagens samfunn.

– Vi har i dag totalt rundt 4300 dølahester i Norge. I 2017 ble det bedekt 236 dølahopper og født 133 dølahester. Vi regner med en liten vekst i 2018. Vi må opp i minst 200 føll per år for å sikre hesterasens framtid, sier Sørensen, som også er leder i markeds- og informasjonsutvalget i Landslaget for dølahest.

Kamp for å redde nasjonal hesterase

– Jubileumshelga i Sikkilsdalen har vært et viktig tiltak for å samle kreftene til videre kamp for dølahesten. Landslaget for dølahest har i dag 21 lokallag og 1020 medlemmer, sier Sørensen.

– Dølahesten er mye mer allsidig enn mange tror. Vi ser store muligheter for økt bruk av rasen til så vel ridehest på tur, kjøring, ulike konkurranser, terapihest og forskjellig bruk innen reiseliv, sier Øibakken.

Antallet dølahester i stallen hans har variert mellom fire og åtte. Øibakken har gjennom årene hatt mange positive opplevelser med hesteslipp i Sikkilsdalen – også med en førstepremie-hoppe som resultat.

– Det er viktig at dølahesten tas på alvor. Vi må ikke bli blinde på festtaler og jubileum. Hverdagen tar oss dagen etter – og den er like alvorlig. Å bevare dølahesten er et nasjonalt ansvar. Derfor håper vi myndighetene framover er lydhøre for rådene de får fra både grasrota og hesteorganisasjonene, sier Øibakken.

Ordfører lover hestekamp

Sikkilsdalen ligger i Nord-Fron kommune – og både her og i resten av Gudbrandsdalen står dølahest-tradisjonene ekstra sterkt. Nord-Fron har til og med valgt en fyrig og kampklar dølahest som symbol i kommunevåpenet sitt.

Kamp for gamp i Sikkilsdalen i framtida lover også Nord-Fron-ordfører Rune Støstad (Ap):

– Hestesleppet i Sikkilsdalen er svært viktig for Gudbrandsdalen. For det første har sleppet i Sikkilsdalen vært avgjørende for hesteavlen i Norge. Her har Sikkilsdalen hatt en unik posisjon. For det andre bidrar sleppet til positiv fokus på regionen og på Sikkilsdalen, sier Støstad og fortsetter:

Vil markedsføre og framsnakke

– Vi kan sikkert bli enda flinkere til å markedsføre og framsnakke hestesleppet og dølahesten. Det er også mange ildsjeler i dølahest-miljøet som vi kan samarbeide med. Både dølahestlaget og lasskjørerne i Fron er svært gode ambassadører som bidrar til positiv oppmerksomhet rundt dølahesten.

Ordføreren i Nord-Fron opplyser til Nationen at han også har gått til kamp mot den omfattende gjengroinga som nå preger mange av de frodige beitene i den attraktive hestedalen sørøst i kommunen.

– Det er svært bekymringsfullt å se hvordan det unike kulturlandskapet og de gode beiteområdene er i ferd med å gro igjen. Her må det til ekstraordinære innsats slik at hesteavlen kan fortsette og slik at kulturlandskapet ikke blir ødelagt, sier Støstad.

I 2017 ble det bedekt 236 dølahopper og født 133 dølahester. Vi regner med en liten vekst i 2018.

Katharina Sørensen, dølahesteier i Akershus og infoleder i Landslaget for dølahest

– Vi må stoppe gjengroinga

Han opplyser at i perioden 1996–2013 ble det gjennomført systematisk rydding av bjørkeskog i Sikkilsdalen. Både Norsk Hestesenter, Fylkesmannen i Oppland og Nord-Fron kommune var deltakere i satsinga.

– Etter at dette opphørte er det skremmende å se hvordan landskapet endrer seg fra år til år. Kulturlandskapet i Sikkilsdalen og hesteavlen er av stor nasjonal betydning. Dette er statens grunn, sier Støstad.

På bakgrunn av gjengroinga har han også bedt departementet ta ansvar – og initiert et møte med dem om temaet.

– Vi må sørge for å kartlegge situasjonen og vi må komme fram til gode tiltak som kan iverksettes. Både kulturlandskapet i Sikkilsdalen og hesteavlen der er av stor nasjonal betydning, sier Støstad.

Kaldblodstraveren Fjord Jerven sammen med hopper i den innerste hestehamningen Bristol i Sikkilsdalen. Foto: Kristine Kihle

Neste artikkel

Martin (68) finner roen med hesten