Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Jagerfly og bondekamp

De nye jagerflyene er overlegen i luftkamp, hevdes det. På bakken har de skapt ufred.

Ørland. Kampflybase midt i matfatet. Bildet ble tatt av Nationens fotograf i oktober 2017, en måned før de første F-35 kom til Norge. Foto: Siri Juell Rasmussen

Ørland. «Se der», utbryter Karl Erik Sørensen, husdyrbonde på Ørland og min privatsjåfør for dagen. Han har stanset bilen.

Like nedenfor veien letter en havørn. Så en til, deretter en tredje. Kanskje 15 meter fra bilen vi sitter i. Den siste ørna har et bytte i klørne, en fisk av en størrelse du godt kunne være bekjent av å ta på stang.

Sånn, en plutselig og mektig naturopplevelse i en Audi på tomgang i det flate, forblåste landskapet ved havgapet i Trøndelag. Vi var egentlig ikke på fuglesafari denne hustrige vinterdagen. Vi skulle se på noen andre flygende objekter, som skaper adskillig mer besvær enn rovfuglene.

F-35 har heilt unike eigenskapar som gjer det til eit av verdas beste kampfly.

Sitatet overnfor er hentet fra Forsvarets nettsider. Om de 52 nye kampflyene, det norske Forsvarets stolthet. Til 71,5 milliarder kroner.

Det vil si, vi vil ikke se så mye på selve flyene. Mer på hva de forårsaker. Vi skal se på F-35s skyggeside, i denne forstand vestsiden av flystripa, i Ørland beskrevet som rød sone. Rød støysone.

Perler: Gårdene ligger på rekke og rad, jorda er flat og god. Foto: Kato Nykvist

Her ligger gårdene som perler på snor. Og landskapet? Sørensen beskriver det treffende: «Det er ikke alle gitt å sette seg på treska og kjøre en kilometer beint fram». Det er nettopp dette som kjennetegner området. Det er flatt. Matjord av svært god kvalitet. Åkrene er store, sammenhengende.

F-35 har alt av drivstofftankar, våpen og sensorar inne i flyet. Dette bidrar til at flyet har overlegne stealth-egenskaper, som gjer det svært vanskeleg å oppdaga på radar.

Går du etter lyden, derimot, er de ikke så vanskelig å oppdage. Det er det som er problemet på Ørland. Flyene bråker vesentlig mer enn de gamle. Flybasen har i tillegg fått status som hovedbase for F-35.

I rød støysone befant det seg 176 boliger. I rød støysone er lyden av F-35 som tar av så høy at det regnes som helsefarlig.

Storsamfunnets behov, det norske forsvarsbehovet, fortrenger folket som bor på Grande, i Leirbakken, Viken, Frigård, Djupdalen, Hoøya og Neset – noen av grendenavnene som har havnet i rød sone.

Nå er de i ferd med å bli spøkelsesgrender. Noen hus er fraflyttet, andre er revet eller skal rives. Sørensen peker ut et gårdsbruk. Jorda er solgt som tilleggsjord, tunet ble kjøpt opp av Forsvaret, deretter videresolgt etter å ha revet våningshuset.

Den nye eieren har fylt opp driftsbygningen med alskens, tunet har blitt oppstallingsplass for utrangerte farkoster av ulik art. Det er lett å tenke seg at slik vil kan det bli stående til bygningene faller ned av seg selv.

Siden Stortinget 14. juni 2012 vedtok å legge hovedbasen for kampfly til Ørland har forsvaret inngått avtale om å innløse 102 av de 176 boligene i rød sone. Åtte boligeierne har valgt å takke nei til innløsning, mot at Forsvaret støyisolerer boligene. Men boligene i rød sone blir ikke like godt støyisolert som boligene i gul sone. I gul sone isoleres det ned til 30 desibel. Dette gjennomføres i om lag 850 boliger. I rød sone, derimot, vil boliger som ikke innløses kun støyisoleres ned til 42 desibel.

Forskjellen er mildt sagt hørbar. Når lydnivået øker med 3 desibel, dobles lydenergien. Når lydnivået øker med 10 desibel, tidobles lydenergien. Intensjonen virker klar. Selv om det er forutsatt at ingen skal tvinges til å flytte ut av rød sone, er det heller intet ønske om at noen skal bli værende der. Storsamfunnets tilbud til de støyrammede er innrettet sånn at over 90 prosent av boligeierne - såkalt frivillig - har valgt å la seg kjøpe ut av området framfor å få boligen støyisolert.

Det gjenstår å inngå avtale med om lag 60 boliger. Felles for disse er at de befinner seg på gårdstun. Det er 33 gårdsbruk i rød sone, flere av dem av anselig størrelse. Hva skal skje med dem?

Spøkelsesgrender: Fraflytting og forfall. Foto: Siri Juell Rasmussen

Det har vist seg komplisert å få til en løsning for landbruket. Dette handler om bønder – familier – som ikke bare bor i rød støysone, men som også har bedriften sin i den, livsverket sitt. Som Sørensen. Han bor noen steinkast fra flystripa og er bonde på sin hals. Han har ingen planer om å oppgi driften, han skal produsere mat. Men hvordan?

Også Forsvarsbygg, som er ansvarlig for utbyggingen av kampflybasen, er opptatt av at landbruket videreføres. Driften forutsettes videreført, skriver til og med plan- og eiendomssjef i Forsvarsbygg kampflybase, Carl Oscar Pedersen, i en kronikk i Nationen før jul. Forsvarsbygg ønsker at folk skal kunne reetablere seg og fortsette driften.

Reetablering betyr flytting ut av sonen. Forsvarsbygg erkjenner at dette medfører driftsulemper, og er villig til å kompensere for ulempene. Blant annet ved å tilby kjøregodtgjørelse for transport mellom det nye hjemmet og driftsapparatet på gården.

Som det heter i kronikken fra Pedersen i Forsvarsbygg, setter reguleringsbestemmelsene klare grenser for støyfølsom bebyggelse både i rød og gul støysone. Han viser til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gitt «klart uttrykk» for at det ikke er ønskelig at støyfølsom bebyggelse videreføres. «Dette betyr i praksis at det ikke er ønskelig med bosetting i rød støysone», heter det i videre.

Her ligger kjernen til striden mellom Forsvarsbygg og bøndene. Forsvarsbyggs mål er å fjerne bofunksjonene ved gårdsbrukene – kjøpe ut våningshusene og rive dem. I de tilfellene de ikke er mulig å rive på grunn av bygningsvern, krever Forsvarsbygg at grunnen under bygningene fradeles gården og selges til Forsvaret.

Annonse
Forfall: Fredet gårdstun i Ørland, eid av Forsvarsbygg. Foto: Kato Nykvist

Sørensen tar av fra veien. Vi ruller inn på tunet på et fraflyttet småbruk. Eiendommen, som består av tre våningshus og noen driftsbygninger, eies nå av Forsvaret. De eldste bygningene er fredet. Vi får tro at etaten er dyktigere på forsvar enn på vern. Sponplater er spikret over vinduene. Forfallet langt framskredet.

Bøndene i rød støysone er frustrerte. De mener det er en stor forskjell på en vanlig privatbolig og et våningshus på et gårdsbruk. De mener det ikke er mulig å drive gårdsdrift uten selv å kunne bo på gården, i alle fall ikke gårdsdrift med husdyr. Ifølge Støygruppa Ørland, en interessegruppe for de støyrammede i Ørland, vil 11 av 12 husdyrbønder avvikle husdyrholdet dersom en ikke skal kunne bo på gården.

Samtidig mener bøndene at det er nødvendig å ha tilgang til en avlastningsbolig, en sekundærbolig utenfor støysonen når det buldrer som verst på kampflybasen.

Vanligvis foregår det flygning med kampfly i to korte perioder i løpet av en dag, i form av åtte til ni avganger. En periode før lunsj, en etter lunsj. Normalt er det ingen flygninger på natt, i helger eller i ferier. Unntaket er i øvelsesperioder, der aktiviteten naturlig nok blir høyere.

Bøndenes og støygruppas forslag er at bøndene får en delt løsning – altså tilgang til en avlastningsbolig for hvile når det er maxstøy og nattflyging, men at de må få kunne bruke våningshuset på tunet når det ikke er flyging. Som jo – i snitt – gjelder 95 prosent av døgnet.

Til gjengjeld vil bøndene fortsette å ta vare på de fredede bygningene på gårdstunene som uansett ikke lar seg rive – og som Forsvarsbygg etter alt å dømme har store vansker med å vedlikeholde. Ifølge Støygruppa vil en slik fleksibel løsning representere en økonomisk besparelse for staten.

Forsvarsbygg avviser imidlertid forslaget. I en annen kronikk – i Adresseavisen – skriver plan- og eiendomssjef Pedersen at det er en uaktuell løsning å gi erstatning for å kjøpe en sekundærbolig lenger unna. «Ikke fordi vi ikke ønsker å gi berørte i «pose og sekk», men fordi en slik delt løsning tilrettelegger for bruk som ikke er i tråd med reguleringsplanens bestemmelser».

Det er Ørland kommune som har utarbeidet reguleringsplanen. Etter hvert skal Sørensen kjøre helt til rådhuset, der vi møter ordfører Tom Myrvold. Hva han mener om Forsvarsbyggs tolkning av kommunens reguleringsplan kommer vi straks tilbake til.

Men først en visitt innom Gjerdsgården på Grande, der Ulf og Haldis Kirkbak driver melkeproduksjon. Vi inviteres inn på kaffe. Ved kjøkkenbordet sitter Ulf Kirkbak og yrkesbrødre og naboer Arve Grande og Ingar Solem.

Kampflya har eit avansert system som samlar og fordøyer alle data og målingar frå sensorane. Flyet lagar dermed et ferdigtygga bilete som flygaren ei overlegen forståing og oversikt over situasjonen.

Sensorene i Forsvarsbygg er ikke like sofistikert som de i kampflyene, skal vi tro bøndene. I seks år har de levd i usikkerhet – ja, egentlig lenger enn det. De visste jo at dette ville få konsekvenser for dem allerede lenge før vedtaket om hovedflybase ble fattet.

Bildet er langt fra ferdigtygd. Dialogen med Forsvarsbygg har vært vanskelig. Det kunne gå måneder før skriftlige referater fra møter ble godkjent. Spørsmålene tårner seg opp.

På Gjerdsgården er våningshus og driftsbygning bygd sammen. Noe av bygningsmassen er gammelt og vernet, noe er av nyere dato. Hva skal eventuelt rives, hva må etter Forsvarsbygg fradeles og selges? Ulf Kirkbak rister oppgitt på hodet.

Oppgitt: Gårdbrukere i støysonen i Ørland. Fra venstrre Ingar Solem, Ulf Kirkbak og Arve Grande. Foto: Kato Nykvist

De tre gårdbrukerne beskriver en seksårsperiode med kontinuerlig verdiforringelse. Investeringer og vedlikehold er satt på vent. De aksepterer at storsamfunnet har behov, men forventer en rettferdig, skikkelig behandling. De forventer en løsning de kan leve med. En husdyrprodusent kan ikke pendle til jobben, påpeker de.

Ingen tvinges riktignok til å flytte, gårdbrukerne kan takke nei til innløsning og få våningshusene støyisolert. Men hva gjør det med verdien på gårdsbruket?

På bilene til Forsvarsbygg står det et slagord: «Vi bygger forsvarsevne hver dag». Bøndene på sin side, føler at Forsvarsbygg svekker forsvarsviljen for hver dag som går uten en ordentlig løsning.

Ordfører Tom Myrvold har, som høyrepolitikere flest, en sterk forsvarsvilje. Det har de aller fleste i Ørland, egentlig. Kommunen kjempet hardt for å få lokalisert hovedflybasen til Ørland. Etableringen betyr arbeidsplasser, flere innbyggere, økte inntekter.

«Hovedinntrykket er at mye har gått bra», sier Myrvold i et møterom på rådhuset. Når det kommer til landbruket, har prosessen imidlertid vært langt mer utfordrende.

Ørland: Rådhuset. Foto: Siri Juell Rasmussen

Før jul tok ordføreren et hardt oppgjør med Forsvarsbygg, som han mente opptrådde arrogant. Han er irritert over at reguleringsplanen – ført i pennen av nettopp kommunen – brukes som argument for å avvise bøndenes forslag om avlastningsboliger utenfor støysonen. Det er å mistolke planen, mener han.

Kommunens intensjon har aldri vært å tømme området helt for beboere i støysonen. Tvert om mener Myrvold at det må legges til rette for at de som ønsker det – i første rekke blant landbruksbefolkningen – kan fortsette å bo der. Kommunen støtter derfor støygruppas forslag om delt bofunksjon.

Hvis Forsvarsbygg tolker reguleringsplanen på en annen måte enn kommunen som har ført den i pennen, og derfor mener reguleringsplanen er til hinder for å finne praktiske løsninger for landbruket, må saken løftes opp på høyeste politiske nivå. Før jul fikk Myrvold et møte med forsvarsminister Frank Bakke Jensen. Det er avtalt å møtes på nytt på nyåret.

Forvaret omtaler F-35 som overlegen i luftkamp. På bakken har flyet vært en urokråke. Om lag 1000 boliger blir enten ombygd etter innløst. 33 gårdsbruk venter fortsatt på en løsning.

I Ørland har F-35 foreløpig ikke hatt noen fredsskapende effekt.

Neste artikkel

Professor Stein Joar Hegland er kritisk til Felleskjøpets nye butikklokale i Sogndal