Derfor må regjeringen utrede hvordan et fullt medlemskap vil se ut før vi kan snakke om hva som eventuelt er bra eller dårlig med dette.

I fjor satte regjeringen ned et utvalg som skulle se på alternativene til EØS-avtalen, med unntak av et fullt medlemskap. Her skal modellene og variantene til blant annet Sveits og Storbritannia utredes for å finne et hvilket som helst annet alternativ til EØS enn et fullverdig medlemskap.

Les også

Sesongarbeidere innen landbruk er sårbare for utnyttelse

Resultatet av utredningen kommer mot slutten av året, og selv om jeg synes det er bra at man ser på alternativer til EØS, er det ikke til å legge skjul på at det er en stor bit i utredningen som kommer til å mangle: konkret hvordan norsk medlemskap i EU vil se ut.

Over 60 prosent av befolkningen er godt fornøyd med EØS-avtalen. Det er bra, for det viser at nordmenn verdsetter friheten til å jobbe, studere og pensjonere seg hvor de vil i Europa på lik linje med våre danske og svenske naboer.

Allikevel viser Europautredningen fra 2012 at vi med dagens EØS-avtale er over 70 prosent medlem av EU allerede. Jeg lurer derfor på hva de siste 30 prosentene innebærer. Gjør ikke du?

Vi kan ikke diskutere hypotetiske temaer og løsninger på komplekse utfordringer som landbrukspolitikk, valutaendring og fiskeri før vi faktisk vet hvordan alternativet ser ut.

Vi kan ikke diskutere hypotetiske temaer og løsninger på komplekse utfordringer som landbrukspolitikk, valutaendring og fiskeri før vi faktisk vet hvordan alternativet ser ut. Hva vil EU gi oss, og hva vil de ikke gi oss? Får vi en dansk løsning med enkelte unntak, eller en svensk løsning med innføring av euro på sikt? Hvor stort handlingsrom har vi faktisk i forhandlingene?

Slik debatten har vært de siste 50 årene, har vi havnet i en lite givende skyttergravskrig. Oppsummert står det mellom nei-siden, som ikke kan vise til et eneste konkret alternativ til EØS-avtalen (som ikke er medlemskap), og ja-siden som er usikre på hva et medlemskap vil innebære.

Les også

EU: Liten og kvikk reform skal redde forbrukerne fra prissjokk på strøm

Vi tenker uansett at det er et tryggere alternativ enn nei-siden sitt, som mest sannsynlig havner et sted mellom Brexit-avtalen og Sveits. Dette gjør at debatten er preget av mye usikkerhet og følelser, heller enn en konstruktiv diskusjon om det konkrete problemet, eller løsningen.

Uten en grundig utredning av et norsk EU-medlemskap vil både ja og nei siden i EU-debatten bli sittende fast i den evige «EØS-grøfta», uten reelle alternativer og konkrete scenarioer å vise til. Derfor må regjeringen, i dialog med EU, utrede hvordan et reelt medlemskap vil se ut helt konkret, uten synsing fra verken ja eller nei-siden.

Vi har hatt den samme EU-debatten i over 50 år, uten at det egentlig har ført oss noe sted. Nå er det på tide å se på reelle alternativer.

Tar dere utfordringen, Jonas og Trygve?