Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gjennom sommeren fått inn en rekke konsesjoner for etablere større solkraftparker. Kun fire anlegg har fått konsesjon fra NVE hittil, og det inkluderer et forsøk på flytende solceller.

Totalt har NVE fått inn 31 konsesjonssøknader på solkraft, ifølge nettsidene, og mer enn en tredjedel har kommet siden 1. juni i år.

I mange europeiske land har solcelleparker blitt et vanlig syn, her til lands er denne kraftproduksjonen i startgropa. Her har solceller i størst grad vært brukt i mindre skala, for eksempel på fjøstak eller på andre bygninger.

Nå har de større energiselskapene begynt å satse på solcelleparker. Selskaper som Hafslund og Fred. Olsen Renewables har søkt om konsesjon for flere prosjekter.

De fleste prosjektene som har blitt godkjent eller er under behandling er lokalisert på Østlandet, Sørlandet og i Rogaland.

Høye solkraft-mål

Regjeringspartiene og SV har satt et mål om at kraftproduksjonen skal bestå av 8 TWh solenergi innen 2030. (Normalproduksjonen i Norge er på 156 TWh, i hovedsak vannkraft og vindkraft).

En utregning Klassekampen har gjort basert på tall fra kraftselskapet Å Energi viser at for å nå målet må det bygges rundt 60.000 dekar solceller, eller 8700 fotballbaner, de neste sju årene.

En liten gjennomgang av konsesjonssøknadene som ligger hos NVE viser at det er planer om å bygge solcelleparker både på dyrka mark, i skogområder og på myr.

Nationen har tidligere omtalt en debatt i Hjartdal kommune, hvor 10.000 dekar skog kan bli hogd til fordel for solcellepark.

Skal utrede konflikter

Den økende interessen for solkraft gjør også at staten vil vite mer om potensielle konflikter. Landbruks- og matdepartementet har nå gitt Landbruksdirektoratet i oppdrag å utrede konsekvensene for jord- og skogbruksnæringen ved utbygging av bakkemonterte solcellekraftverk.

Bakgrunnen for oppdraget er nettopp at det har kommet inn en rekke søknader som gjelder bakkemonterte solcelleparker i skog- og beiteområder.

«Utbyggingen av solceller skjer raskt. Samtidig mangler vi kunnskap om hva slags konsekvenser utbyggingen kan få for jord- og skogbruksnæringen», står det i oppdragsbeskrivelsen.

Det er Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) som har fått oppgaven med å finne ut de potensielle konfliktene. Utredningen skal leveres innen 31. desember 2023.