Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I forbindelse med presseoppslaget om Lene Idlands nylig avlagte doktorgrad: «Norsk rå kumelk, en kilde til zoonotiske patogener?» ble det åpnet for tilsvar fra melkebonde Kathrine Kinn. Der sier hun seg langt på vei enig i konklusjonen i doktorgraden, nemlig at omsetning av rå melk må underlegges strenge restriksjoner. Likevel kan ikke Kinns tolkning av resultatene fra Idlands avhandling forbigås i stillhet.
Det er nemlig ikke slik at avhandlingen og det viktige forskningsarbeidet som er gjort på rå melk i regi av NMBU-Veterinærhøgskolen, åpner for en differensiert tilnærming til salg av rå melk. Upasteurisert melk er farlig, uansett om det kommer fra telemarksku eller annen kurase, løsdriftssystemer eller båsfjøs, robot eller manuell melking.
Det er heller ikke mulig å se på hverken bonde, ku eller gård om melka er trygg. Vi trenger ikke gå til forskningen for å fastslå dette, for historien taler sitt tydelige språk. Tidligere var rå melk opphav til alvorlige folkehelseproblemer.
Likevel viser resultatene fra Idlands forskning at det er en forskjell på andelen prøver med vanlig forekommende smittestoff i løsdrift versus båsfjøs. Kinn tolker det som at det må være melkeroboten som gjør en dårlig jobb, men det ble ikke undersøkt i Idland sitt doktorarbeid.
Antakelig er kompleksiteten i sammenhengen bredere og kan påvirkes av tett dyrekontakt, flere individer i løsdriftsløsningene, kutrafikken i fjøset, fôr- og fôringssystemer, småfugl, generell hygiene i ulike driftsformer, lokal smitteforekomst, produsentens kompetanse og så videre.
I november ble det påvist storfetuberkulose i Norge, 60 år etter at Norge fikk fristatus fra denne smitten som har gjort mange mennesker alvorlig syke opp igjennom historien. Faktisk er det gjengitt i litteraturen at hvert femte dødsfall i Norge på begynnelsen av 1900-tallet var forårsaket av denne tuberkulose.
Pasteurisering av melk ble innført på slutten av 1930-tallet og bidro sterkt til bekjempelse av tuberkulose i Norge. I tillegg til tuberkulosesmitte og vanlige bakterier som er omtalt i Idlands doktorgrad har vi funnet flåttbåren encefalittvirus i norsk kumelk (TBE-virus), som kan gi alvorlig hjerneskade.
Kliniske prøver av storfe viser også en viss forekomst av antibiotikaresistente bakterier som kan gi alvorlig sykdom hos mennesker. For ikke å nevne Cryptosporidium, en parasitt som kan sette de fleste ute av spill i en ukes tid og vel så det.
Den verste er kanskje Toxoplasma, som også finnes i husdyrmiljøet og kan gå over i melka. Parasitten fører til abort hos gravide kvinner, og kan gi alvorlig medfødte misdannelser hos barn som påfører både samfunn og familier store konsekvenser.
Vi forstår de som mener at råmelk kan ha gunstig effekt for allergikere (laktose intoleranse) og at den rå melka muligens kan noen ernæringsmessige fortrinn, men vi savner forskning som kan veie helsebringende effekter opp mot faren ved inntak av rå melk.
Da EU-regelverket ble laget skulle mange lands mattradisjoner og praksis sammenflettes. Derfor er det åpnet for salg av rå melk i EU, men det er opp til hvert land å sette inn strengere regelverk på området.
Matloven slår fast at det er forbudt å omsette næringsmiddel som ikke er trygt. Dersom produsenter selger rå melk som påfører andre mennesker sykdom, kan de komme i erstatningsposisjon. Det ville koste mer enn melka smaker!
Vi mener ingen produsenter bør ta risikoen ved å selge rå melk til mennesker som kanskje kan ende opp som alvorlig syke eller i verste fall dø av det. Særlig barn, gravide og folk med nedsatt immunforsvar bør holdes langt unna produktet.
Vår intensjon er ikke en kampanje mot bønder som ønsker å satse på nisjeprodukter, vi ønsker bare å drive folkeopplysning. Jeg er enig med dem som mener fersk melk smaker best. Likevel er det mye som smaker godt her i verden og som ikke nødvendigvis er helsebringende.