Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vinnerne og taperne i reformspillet

Regjeringen har gjennomført en rekke reformer som har sentralisert statlige arbeidsplasser. Her kan du søke opp hvordan utviklingen har vært i hver enkelt kommune.

I perioden 2016-2018 har det skjedd store endringer i hvor statens ansatte jobber, etter at regjeringen har gjennomført flere reformer. Nationen har gått gjennom SSBs tall, og kan dokumentere at 231 kommuner har tapt statlige ansatte. De fleste har mistet jobber i Nav eller Politiet. Foto: Heiko Junge NTB Scanpix Illustrasjon: Käthe Friess
I perioden 2016-2018 har det skjedd store endringer i hvor statens ansatte jobber, etter at regjeringen har gjennomført flere reformer. Nationen har gått gjennom SSBs tall, og kan dokumentere at 231 kommuner har tapt statlige ansatte. De fleste har mistet jobber i Nav eller Politiet. Foto: Heiko Junge NTB Scanpix Illustrasjon: Käthe Friess

Gjennom artikkelserien "Den stille sentraliseringen" har Nationen gått gjennom SSBs tall for perioden 2016 til 2018, og funnet at 231 kommuner har mistet statlige arbeidsplasser.

Hva som har skjedd i hver enkelt kommune kan du søke opp her:

Grafikk: Käthe Friess / Nationen

Dette er ikke nødvendigvis den endelige konsekvensen av reformene regjeringen har gjennomført, fordi noen av endringene ikke fullt ut er gjennomført. For eksempel kan det sitte igjen en ansatt på Nav-kontoret eller Skattekontoret i en kommune i en periode.

Annonse

Det er SSBs definisjon på statlig ansatte som brukes. Forsvaret er ikke med i tallene, fordi ansatte i forsvaret ikke er definert å jobbe i en spesifikk kommune. Statlig eide selskaper, som for eksempel helseforetakene, er heller ikke med i statistikken.

Nationen har dessuten tatt Kirken og jernbanesektoren ut av tallene for 2016, fordi disse to har gjennomgått strukturendringer som gjør at de ikke lenger inkluderes i tallene for 2018.

SSB-rådgiver Pål Nordby sier det er noen mulige feilkilder i statistikken. Sjansen for feil er større jo mer detaljert man bruker tallene.

– Når man ser på et detaljert regionalt nivå, må man påregne noe større usikkerhet i antall sysselsatte enn på et mer aggregert nivå, sier han.

Fakta

Den stille sentraliseringen

I artikkelserien «Den stille sentraliseringa» går Nationen gjennom store mengder tall og fakta om sysselsetting, som igjen gir grunnlag for bosetting.

Fra 2016 til 2018 er det blant annet følgende utviklingstrekk:

Totalt har det kommet 2603 flere årsverk i staten.

Likevel har 237 kommuner tapt statlige årsverk:

2 kommuner har mistet flere enn 100 statlige årsverk.

36 kommuner har mistet mellom 10 og 100 årsverk.

57 kommuner har mistet 4 til 9 årsverk.

142 kommuner har mistet 1 til 3 årsverk.

Totalt er 73 kommuner uendret, mens 112 har tjent statlige årsverk.

Blant landets 100 minst folkerike kommuner har 59 tapt, mens bare 8 har tjent statlige årsverk.

De 10 kommunene som hadde flest statlige årsverk fra før, har fått 2773 flere til sammen.

Trondheim (+925), Bergen (+733), Stavanger (+450) og Kristiansand (+310) er de største vinnerne.

Oslo er det store unntaket, og hovedstaden har tapt 533 statlige ansatte.

De 300 kommunene som hadde færrest statlige årsverk fra før, har til sammen fått 565 færre.

Tallene kan øke, fordi det sitter igjen ansatte i mange kommuner i en overgangsperiode.

Kilde: SSB

Neste artikkel

Fleire unge politikarar fekk plass i kommunestyret