Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Uenige om virkeligheten da fremtidens distriktspolitikk ble diskutert på Stortinget

Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland møtte tirsdag Stortinget for å behandle den lenge utsatte distriktsmeldingen.

Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H) forsvarte regjeringens melding om fremtidens distriktspolitikk. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H) forsvarte regjeringens melding om fremtidens distriktspolitikk. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

– Det foregår en storstilt sentralisering over hele verden. I Norge har dette foregått i 60 år, samtidig er Norge det minst sentraliserte landet i Norden, sa digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland til Stortinget tirsdag.

Tirsdag var Stortinget samlet for å behandle stortingsmeldingen om fremtidens distriktspolitikk. Meldingen skulle i utgangspunktet bli behandlet i Stortinget i april i år, men er blitt utsatt fra regjeringens side på grunn av koronakrisen.

Saksordfører for distriktsmeldingen oppsummerte opposisjonenes syn på meldingen:

– Etter sju år med økende sentralisering er det på tide med en ny kurs i distriktspolitikken, sa Stein Erik Lauvås (Ap).

Næringslivstopp Svein Richard Brandtzæg har ledet et regjeringsoppnevnt utvalg som har sett på næringslivets kår i distriktene. Foto: Terje Bendiksby / NTB
Næringslivstopp Svein Richard Brandtzæg har ledet et regjeringsoppnevnt utvalg som har sett på næringslivets kår i distriktene. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Klare skillelinjer i distriktspolitikken

Frp og regjeringspartiene vektla hvordan økt satsing på samferdselsbudsjettet, til riksveier og jernbane og mer midler til mobil- og bredbåndsutbygging, har vært blant regjeringens viktigste svar for å stoppe den økende flyttestrømmen fra bygd til by.

I tillegg presiserte distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland at strukturreformer som kommunereformen, politireformen, veireformer og universitets- og høyskolereformen har vært nødvendig for å legge til rette for effektivisering i offentlig administrasjon.

– For regjeringa handler dette om mulighetene i distriktene. Jeg ser at mange kjemper mot effektiviseringsreformene – det mener vi er feil fokus, sa Helleland.

For opposisjonspartiene var historien en helt annen.

Der regjeringen mente at effektivisering og digitaliseringen har skapt bedre rammevilkår for bedriftene i distriktene, mente opposisjonspartiene at flere av reformene nettopp var en viktig årsak til den økende sentraliseringen de siste årene.

Regjeringsoppnevnt utvalg uenig med regjeringa

Opposisjonen på Stortinget har de siste ukene fått uventet støtte i sine syn da næringslivstoppen Svein Richard Brandtzæg og distriktsnæringsutvalget la fram sin utredning i forkant av behandlingen av distriktsmeldingen.

Utvalget mener det er nettopp nedgang i antall statlige arbeidsplasser i de minste kommunene og nedbemanning i fylkeskommuner og kommuner som har vært driveren i nedgangen i offentlige arbeidsplasser i distriktet.

– Nedgang i offentlige arbeidsplasser har hatt større innvirkning på folketallsutviklingen i de mindre kommunene enn utvikling av private arbeidsplasser, skrev utvalget blant annet i sin utredning.

Stein Erik Lauvås, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i Østfold. Foto: Ap
Stein Erik Lauvås, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i Østfold. Foto: Ap

Arbeiderpartiets stortingsrepresentant og saksordfører for stortingsmeldingen, Stein Erik Lauvås, var også uenig med regjeringen i at de minste kommunene har fått økte inntekter de siste årene.

Annonse

– I denne debatten ser vi tydeligere forskjeller i politikken og prioriteringer mellom regjeringen og Arbeiderpartiet. Inntektsnivået for kommuner i fjor var det dårligste på 15 år – og neste år ser ikke bedre ut, sa Lauvås.

Frp ikke helt fornøyde

Selv om Frp var med å gi meldingen flertall, var partiets Helge André Njåstad kun lunkent fornøyd.

De fremmet selv et forslag om å la alle kommuner som ønsker det, blir lagt inn under sone 3 for planlegging og utbygging i strandsonen. Det ble ingen andre partier med på.

Er det levedyktig å la alle kommuner bestemme selv hvilken sone de skal tilhøre?

– Ja, det er det. Byer og distrikter har hver sine fordeler. Større areal og tilgang til natur er distriktenes fordel, så hvorfor skal byene få utnytte sine fordeler, mens distriktene ikke får gjøre det samme, sier Njåstad.

Helge André Njåstad (Frp) var med å gi meldingen flertall, men fikk ikke alt han ønsket. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix
Helge André Njåstad (Frp) var med å gi meldingen flertall, men fikk ikke alt han ønsket. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix

– Man kan ikke lengre gjøre arealforvatning i distriktene på byenes premisser. Det ville aldri blitt godtatt motsatt vei, at en by hadde en ressurs som de ikke fikk utnytte fordi distriktene ikke ønsket det.

– Jeg er dritlei av at distriktene blir sett på som et museum og friluftsområde for byfolk.

Regjeringen med ny distriktsstrategi til våren

Lauvås reagerte på at regjeringen på morgenen samme dag som distriktsmeldingen skulle behandles i Stortinget, på Politisk Kvarter på NRK, varslet at de ville endre innretningen i distriktspolitikken, med forskjellige satsinger på fjellbygder og kystsamfunn.

– Statsråden ønsker å dele Distrikts-Norge i to deler, hva handler dette egentlig om? Og hvorfor finner vi ikke et spor av dette i distriktsmeldingen? Det virker som at regjeringen utvikler distriktspolitikken sin på innfallsmetode, utfordret Lauvås distriktsministeren på under debatten.

Helleland var klar på at distriktsmeldingen i seg selv ikke var ment å være regjeringens fremtidige distriktspolitikk.

– Distriktsmeldingen er en overordnet oversikt om hvordan ståa er nå. Når regjeringens legger fram sine strategier, så gjøres ikke det i plenumssalen på Stortinget, repliserte ministeren.

Regjeringen varsler derfor at nye tiltak i distriktspolitikken først vil bli lansert til våren, for også å ta med tiltakene fra utredningen til Victor Norman og demografiutvalget som kommer før jul.

Vil skille kyst- og fjellbygder

Regjeringen varsler at de i den nye strategien vil komme med forskjellige tiltak rettet mot kyst- og fjellkommuner.

– Vi ser at kystsamfunn og distriktskommuner i fjellregionene sliter med forskjellige problemer. Norge er et allsidig land med ulike muligheter og utfordringer, sa Helland til Stortinget.

Hun mener regjeringen allerede bidrar med 46 milliarder kroner i distriktspolitiske virkemidler hvert år.

– Det er 10 milliarder kroner mer enn da vi tok over, sa Helleland.

Kutt i formuesskatten ble også lagt fram av statsråden som et viktig virkemiddel i næringspolitikken generelt, som hun mener har kommet næringslivet i distriktene til gode.

– Vi ser at mangel på tilgang på privat kapital i distriktene er et stort problem, sa Helleland.

Neste artikkel

Natur og Ungdom har aksjons-camp i Repparfjord: - Ein protestleir for å stoppe arbeidet