Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Strid om finsk fiskerett i verdens viktigste lakseelv 

Lokale forvaltere hevder regjeringen har gitt finske hytteeiere rett til gratis fiske på norsk side i den nye avtalen med Finland om fisket i Tanavassdraget. 

Det koker rundt avtalen Norge har inngått med Finland om laksefisket i Tanaelva. Både Sametinget, fylkestinget, og det lokale forvaltningsselskapet for vassdraget hevder Norge har gitt bort eksklusive rettigheter til finske hytteeiere, og krever reforhandling av avtalen. Bildet viser laksefiske med båt i Trøndelag. Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX

Det koker rundt avtalen som ble framforhandlet i fjor høst og som nå er til behandling i Stortinget.

– Vi er utsatt for maktmisbruk fra forvaltningens side. Dette er et maktmisbruk som er direkte i strid med Tanaloven, tanaforskriften og internasjonale urfolksbestemmelser som Norge har sluttet seg til, sier lederen i Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF), Steinar Pedersen, til NTB.

Hovedformålet med den nye avtalen er å få ned fiskepresset i vassdraget som troner alene som Norges viktigste lakseelv til tross for at fangstene de siste 15 årene er redusert til under en tredel.

Avtalen om fiske i Tanavassdraget

Tanavassdraget er et av verdens største elvesystemer for atlantisk laks, og det med høyest årlig fangst i utbredelsesområdet til atlantisk laks.

I enkelte år har Tana stått for en femdel av all elvefangst i Europa, og halvparten av all elvefangst av laks i Norge. Men fangstene er kraftig redusert, fra 129 tonn i 2001 til 38,5 tonn i fjor.

Norge og Finland har siden 1873 regulert fisket i grenseelva i fellesskap. Avtalen har ikke vært revidert siden 1990. Regjeringene i Norge og Finland har forhandlet fram en ny avtale som skal få ned fiskepresset. Avtalen må godkjennes i Stortinget og Riksdagen.

Både på norsk og finsk side har avtaleutkastet ført til skarpe lokale protester og krav om reforhandling.

Det lokale forvaltningsorganet Tanavassdragets fiskeforvaltning og Sametinget mener de ble holdt utenfor de avsluttende forhandlingsrundene. De hevder også at avtalen gir finske hytteeiere rett til å fiske gratis på norsk side.

LES OGSÅ: Mindre laksefiske i elvene i fjor

Krever reforhandling

Både Sametinget, fylkestinget og det lokale forvaltningsselskapet Tanavassdragets Fiskeforvaltning krever reforhandling av avtalen. De mener avtalen i praksis gir hytteeiere på finsk side 3.600 døgnkort i året for vederlagsfritt å kunne fiske på norsk side av grenseelva. Det samme mente samtlige stortingsrepresentanter på Finnmarks-benken da de i fjor høst overfor klimaminister Vidar Helgesen krevde reforhandling og at lokalbefolkningen må bli hørt.

Tanavassdragets fiskeforvaltning har bedt Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité se på forhandlingsprosessen der de ikke har vært representert i sluttfasen. Verken Sametinget eller TF kjente til at norske og finske embetsmenn i hemmelighet forhandlet seg fram til en avtale.

– Til tross fort dette får Stortinget et feilaktig inntrykk av at vi deltok i forhandlingene hele veien. Det virker som om embetsverket nærmest gjorde hva som helst og brukte alle virkemidler for å få til en avtale, sier Pedersen til NTB.

-Ikke utestengt

Statssekretær Lars Andreas Lunde (H) i Klima- og miljødepartementet avviser at TF ble utestengt. Han viser til at TFs medlemmer har deltatt i de ordinære forhandlingsmøtene, hatt tilgang til forhandlingsdokumenter og var med på det siste forhandlingsmøtet i mai 2016. TF hevder på sin side at verken overenskomsten eller forhåndsavtalte tiltak ble diskutert på dette møtet.

Annonse

– Det er helt normal praksis mot slutten i internasjonale forhandlinger at forhandlingslederne må sette seg sammen og at statsrådene må konsulteres. Men TFs synspunkter var godt kjent både for delegasjonslederen og statsråden under de avsluttende konsultasjonene med Finland, sier Lunde til NTB.

Både den lokale deltakelsen og innflytelse og konsekvensene av avtalen blir ifølge Pedersen feilaktig framstilt i proposisjonen fra Klima- og miljødepartementet som ble fremmet 3. februar i år. I pressemeldingen fra departementet heter det at hytteeierne skal "kjøpe døgnfiskekort som er satt av for tilreisende fiskere.".

– Dette er helt feil. Denne nye rettighetsgruppen må ikke løse fiskekort på norsk side, slik departementet hevder. De 700 finske hytteeierne må registrere seg med en symbolsk avgift på finsk side og kan deretter fiske gratis på norsk side. De betyr at man innfører et helt nytt prinsipp i norsk forvaltning, at eiendomslovgivningen i et annet land skal gi grunnlag for gratis fiske på norsk side, sier Pedersen.

Eksklusiv rett

Han får støtte fra en av de fremste ekspertene på Tanavassdraget, den finske lakseforskeren Eero Niemelä som overfor iFinnmarkavviser regjeringens påstand om at de finske hytteeierne vil bli behandlet som turistfiskere.

– Går dette gjennom, har hytteeierne fått en eksklusiv rett til evig tid. Også nye som kommer til, sier han til iFinnmark.

Departementet står på sitt og hevder kritikken mot rettighetene til finske hytteeiere er feil. Han avviser at de får nye rettigheter på norsk side.

-Realiteten i saken er at de finske hytteeierne må kjøpe fiskekort av den totale finske kvoten på 11.000 døgnkort som er avsatt til turistfiskere på finsk side. Det går på bekostning av den finske siden. Forskjellen er at de finske hytteeierne kan starte sitt fiske tidligere enn andre finske turistfiskere, sier statssekretæren. (©NTB)

Neste artikkel

Nasjonalt villakssenter er oppretta