Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Rovviltnemndene utsetter vedtak om jakt innenfor ulvesonen

Et forslag om å ta ut Rømskog-flokken, som er en flokk med tilhold i både Norge og Sverige, førte til at rovviltnemndene i Hedmark og Oslo, Akershus og Østfold bestemte seg for å utsette behandlingen av spørsmålet om jakt innenfor ulvesonen.

Trygve Westgård representerer Østfold Arbeiderparti. Foto: Svein Efil Hatlevik

Det var Trygve Westgård fra Østfold Arbeiderparti som fremmet forslaget om å ta ut Rømskog-flokken.

Tidligere tirsdag hadde nemndene vedtatt en kvote på 12 ulver som kan felles i Akershus og Hedmark utenfor ulvesonen.

Det er registrert DNA fra en valp som tilhører Rømskog-flokken på svensk side av grensa. Dermed blir flokken regnet som et grenserevir. Rovviltnemndene er pliktig til å hente inn en uttalelse fra svensk side før de kan fatte vedtak om å ta ut en grenseflokk.

– Rømskogflokken holder til i et område som har hatt en stor belastning over lang tid med flere revirer samme sted. Folk bruker nærmiljøet mindre til friluftsliv og vlitbestandene er gått kraftig ned, sier Westgård til Nationen.

Nemnda vedtok å kalle inn til et nytt møte fredag 6. september for å behandle forslaget om felling av Rømskog-flokken. Den har tilhold i Østfold og Akershus på norsk side.

Annonse

På forhånd hadde Fylkesmannen i Innlandet, som fungerer som sekretariat for de to rovviltnemndene, foreslått at Letjenna-reviret i Hedmark skal kunne felles under lisensjakta. Forslaget her var ei kvote på åtte dyr.

Lisensjakta innenfor ulvesonen kan foregå fra 1. januar til 15. februar. I vinter ble det gjennomført lisensjakt innenfor ulvesonen for første gang siden den ble opprettet i 2004. Da ble to ulver i Slettåsflokken i Trysil skutt.

Ingvald Landet, rovdyransvarlig i Hedmark Bondelag, sier hans organisasjon forventer et uttak innenfor sonen som gjør at bestanden kommer innenfor stortingets vedtatte bestandsmål.

– Med dagens bestand ser vi at det må til uttak av minst to flokker. Dette ser vi er nødvendig og sentralt for å lette trykket både innenfor, men også utenfor sona. Skal vi ha en ulvesone, må vi forvente at det forvaltes slik at det er rom for nyetableringer for både utvandrere ulv fra norske revir og svenske innvandrere, sier Landet til Nationen.

Bestandsmålet er på mellom fire og seks årlige yngliger av ulv, hvorav tre må være født på helnorsk territorium. Ynglinger i grenserevirer telles som en halv yngling.

Når bestandsmålet er innfridd, kan det iverksettes lisensjakt. Siste offisielle telling av ulvebestanden i Norge viser at det i vinter ble påvist valpekull i fem helnorske revir og seks grenserevir.

– Sona er fortettet langt over bestandsmål og slik det har vært nå i mange påfølgende år. Utmarksbeitenæringen innenfor sona er utradert, og vi ser nå at områdene rundt belastes så hardt at den er i ferd med å forsvinne, sier Landet.

Neste artikkel

Statssekretær Widar Skogan (KrF) forteller om muligheter i ulvesonen