Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Rovviltnemndene vedtok å felle tre ulveflokker innenfor ulvesonen

Rovviltnemndene som forvalter ulvesonen vedtok fredag at det kan skytes tre ulveflokker innenfor sonen til vinteren.

Rovviltnemndene for Oslo, Akershus og Østfold og for Hedmark møttes i Hamar fredag. Foto: Svein Egil Hatlevik

Ulverevirene i Rømskog, Mangen og Letjenna skal kunne felles til vinteren. Det er vedtaket fra fredagens fellesmøte i rovviltnemndene i Hedmark (rovviltregion 5) og Oslo, Akershus og Østfold (rovviltregion 4). Det ble vedtatt med sju mot to stemmer.

– Det er viktig at vi fikk et godt flertallsvedtak. Det gikk som forventet med Rømskog, sier Trygve Westgård (Ap) fra rovviltnemnda i region 4.

Det var han som fremmet forslaget om at Rømskog-reviret skulle kunne felles. Han fremmet også forslag om at Hobøl-reviret skulle kunne felles, men trakk det like etterpå.

– Jeg skjønte at jeg ikke fikk flertall for Høbol, så kom Mangen inn i stedet. Nå er jeg veldig spent på den videre saksbehandlingen, sier Westgård.

Enkelt forklart ligger den nordlige og vestlige delen av Hedmark den vestlige delen av Akershus utenfor sonen. Oslo og Østfold ligger i sin helhet innenfor ulvesonen.

Under forrige møte for rundt to uker siden kom det forslag om å felle hele Rømskog-reviret, som hovedsakelig har tilhold i grensetraktene mellom Akershus og Østfold fylker. Men siden det også er registrert DNA fra ulv med tilhold i dette reviret på svensk side av grensa, regnes reviret som et grenserevir.

Svenskene vil bevare Rømskog

Nemndene var derfor pliktige til å innhente uttalelser fra svensk side og utsatte beslutningen. Siden forrige møte hadde både det svenske Naturvårdsverket og länsmyndighene i Jämtland levert uttalelser. Det er Naturvårdsverket som er tydeligst i sin tilbakemelding:

De skriver i sin vurdering at det vil være "uheldig" hvis norske myndigheter vedtar å felle et helt grenserevir. I sin begrunnelse for det viser Naturvårdsverket til at svenskene har bestemt at det skal være minst 300 ulver i Sverige og at bestanden ligger nært dette minstemålet. Derfor har heller ikke svenske myndigheter tillatt lisensjakt på i verken forrige eller kommende vinter.

Naturvårdsverket mener advarer mot at den svenske ulvebestanden kan komme under såkalt "gunstig bevaringsstatus", hvis Norge tillater at Rømskog-flokken blir felt.

Fylkesmannen i Hedmark, som fungerer som sekretariat for nemndene, hadde på forhånd innstilt på at Letjenna-reviret skulle kunne tas ut i løpet av vinterens lisensjakt innenfor ulvesonen.

Fredagens vedtak kan klages inn til nemndene, og hvis saksbehandlingen går som den pleier, ender klagebehandlingen til slutt hos Klima- og miljødepartementet seinere i høst. Rovviltnemndene skal behandle klager på dagens vedtak 14. oktober.

Ulv i Norge

Det nasjonale bestandsmålet for ulv er mellom fire og seks årlige ynglinger, der tre av dem skal ha skjedd i revir som i sin helhet ligger i Norge.

Ynglinger i revirer som delvis ligger i Norge og delvis i Sverige skal telles som en halv yngling.

Når bestandsmålet er innfridd, kan det iverksettes lisensjakt.

Siste offisielle telling av ulvebestanden i Norge viser at det i vinter ble påvist valpekull i fem helnorske revir og seks grenserevir.

Nemndene har også vedtatt at 12 ulver kan felles i Hedmark og Akershus utenfor ulvesonen.

Færre ulver i Skandinavia

Øyvind Solum (MDG), leder for rovviltnemnda i region 4, argumenterte for at svenskenes brev burde tas til følge.

– De nærmest trygler om at vi ikke skal ta ut et grenserevir, sa han under møtet.

– Vi bør se den svenske og norske bestanden under ett, og den er synkende. Derfor bør vi ikke ta ut noen revirer innenfor ulvesonen i det hele tatt, sa Solum.

Flere av nemndsmedlemmene argumenterte for at den svenske uttalelsen bare bør forstås som en anbefaling fra naboene, men at det er det Stortinget som legger føringene for ulveforvaltningen.

Reidar Åsgård (Ap), nestleder i nemnda i region 5, viste til at det å ta ut to helnorske flokker og én grenseflokk, sannsynligvis vil føre til at bestanden neste år kommer til å ligge i øvre del av Stortingets bestandsmål på mellom fire og seks ynglinger.

Annonse

Westgård argumenterte for å felle Rømskog-reviret.

– Det er viktig å få tatt ut dette reviret, for her har belastningen vært så stor over så lang tid for lokalbefolkningen, sa han.

Lisensjakta på ulv innenfor ulvesonen kan pågå fra og med 1. januar til og med 15. februar.

Organisasjoner fikk tale

I forkant av møtet var det åpnet for kommentarer fra ulike organisasjoner. Hedmark Bondelag argumenterte for at det burde tas ut flere revirer i den nordlige delen av ulvesonen, fordi det har vært vesentlige tap av beitedyr til ulv i beiteprioritert sone nord for ulvesonen.

Norges Jeger- og Fiskerforening Akershus argumenterte for at revirene i Rømskog, Flisdalen, Mangen og Letjenna skulle tas ut.

Naturbruksalliansen mener på sin side at det bør felles to helnorske flokker og to grenseflokker uten å gå spesifikt inn på hvilke.

Organisasjonene Rovviltets Røst og Dyrebeskyttelsen ønsket at det ikke skulle være noen jakt innenfor ulvesonen.

Ulvesonen ble opprettet ved et Stortingsvedtak i 2004. Det har vært lisensjakt i ulvesonen én gang, og det var i januar i år. Da ble to ulver felt i Slettåsreviret.

Varsler klage

Dyrevernorganisasjonen NOAH varslet allerede kort tid etter nemndmøtet at vedtaket vil bli påklaget, og dyrevernsorganisasjonen mener beslutningen om skyting av ulv innenfor sonen betyr oppheving av ulvesonen.

– NOAH reagerer kraftig på en slik gradvis uthuling av meningen med ulvesonen – å gi kritisk truet ulv ekstra høy beskyttelse, sier NOAH-leder Siri Martinsen til NTB.

– Loven gir ikke hjemmel for å skyte kritisk truet ulv bare fordi et tilfeldig bestandsmål er oppnådd, sier hun.

I sommer fikk NOAH medhold av Sivilombudsmannen i at Klima- og miljødepartementet ikke godt nok begrunnet sitt avslag på en anmodning om å utsette skyting av Slettåsflokken.

Også WWF vil klage på vedtaket.

– Vi er skuffet, men samtidig ikke spesielt overrasket, over at flertallet av fylkespolitikerne går inn for å skyte en betydelig andel av de få ulvene som finnes her til lands, sier Ingrid Lomelde, miljøpolitisk leder i WWF Verdens naturfond.

Bønder klager også

Hedmark Bondelag mener at vedtaket i fellesnemnda ikke vil føre til at Stortingets vedtatte bestandsmål blir oppfylt.

– Vi ser positivt på at det er vilje til å ta ut dyr innenfor ulvesona, men det er nødvendig å ta ut flere grenserevir. Det må også tas høyde for tilveksten i bestanden, blant annet har det blitt dannet et nytt revir med valper i Elverum i sommer. Ut fra dette mener vi det skulle vært tatt ut tre helnorske revirer. Vi kommer til å fremme en klage på dette vedtaket, sier leder Elisabeth Gjems i Hedmark Bondelag.

Neste artikkel

Rovdata vil gjerne se nærmere på nye tyske DNA-analyser av norske ulver