Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Regjeringspartiene fikk ikke støtte til å fjerne odelsretten fra Grunnloven

Høyre, Frp og Venstre lyktes ikke i å fjerne odelsretten fra Grunnloven.

Stortingssalen, her et fotografi fra mars i år. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Stortingssalen, her et fotografi fra mars i år. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Tirsdag var Grunnlovens paragraf 117 om odels- og åseteretten gjenstand for debatt og avstemning på Stortinget. To forslag om endring i Grunnloven ble nedstemt.

Ett av forslagene var fremmet av Venstre-politikerne Ketil Kjenseth og Trine Skei Grande, mens det andre var fremmet av Høyre-politikerne Gunnar Gundersen, Michael Tetzschner, Svein Flåtten, Anders B. Werp, Olemic Thommessen og Ingjerd Schou.

Partiene Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ønsket alle å oppheve odelsretten – unntaket var Elin Agdestein (H) fra Trøndelag.

For at Grunnloven skal kunne endres, må to tredeler av representantene stemme for endringen.

Per Skorge, generalsekretær i Norges Bondelag, er glad for at odelsretten fikk bevare grunnlovsvernet.

– Stortingets vedtak viser fortsatt sterk støtte for en av de viktigste pilarene i norsk landbruk som gir bonden viktig forutsigbarhet og fremmer likestilling i landbruket, sier Skorge.

I Jeløya-plattformen skriver Høyre/Frp/Venstre-regjeringen at de vil utrede konsekvensene av å avvikle odelsloven og grunnlovsvernet av odelsretten.

Grunnlovens paragraf 117 lyder som følger: «Odels- og åsetesretten må ikke oppheves. De nærmere betingelser for hvordan den skal bestå til støtte for staten og til gagn for landallmuen, fastsettes av det første eller annet følgende storting.»

Landbruksdirektoratet skriver dette om odelsretten om åseteretten. «Odelsrett er de odelsberettigedes rett til å kreve odelsgården tilbake når gården blir solgt ut av slekta. Odelsretten kan også brukes hvis noen med dårligere odelsprioritet enn deg overtar gården. For å bruke odelsrett må du gå til odelsløsningssak ved tingretten der eiendommen ligger. Åsetesretten er en rett livsarvingene (barna og barnebarna) til eieren av odlingsjord eller odelsjord har til å kreve å få arve eiendommen udelt når eieren dør. Denne retten kan bare brukes på dødsboskiftet, ikke ellers. Prioriteten mellom livsarvingene avgjør hvem av dem som kan bruke åsetesretten.»

Neste artikkel

Ny norsk satsing på cellebasert landbruk