Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mange fylker taper listetopper i de nye regionene

De gamle fylkene Sogn og Fjordane, Finnmark, Vest-Agder og Hedmark har få toppkandidater før valget i de nye regionene. Valgforsker frykter for valgdeltakelsen.

Etter nyttår vil dagens 18 fylker bli skrelt ned til 11. Fordelingen av toppkandidater er ujevnt i nesten alle de nye fylkene i forbindelse med fylkestingsvalget. Illustrasjonsfoto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Ved fylkestingsvalget i høst får velgerne et første møte med de nye fylkeskommunene som trer i kraft i januar 2020.

Dagens 18 fylker skal skrelles ned til 11, og 6 splitter nye fylkeskommuner oppstår. I flere av disse er toppkandidatene ujevnt fordelt mellom de gamle fylkene.

Nåværende Aust-Agder og Vest-Agder skal smeltes sammen til Agder. Av de til sammen 15 toppkandidatene er 10 fra Aust-Agder, mens kun 5 er fra Vest-Agder.

17 partier stiller til valg i det nye Vestland fylke, som vil bestå av dagens Hordaland og Sogn og Fjordane. Kun to partier har listetopper fra Sogn og Fjordane, nemlig KrF og Venstre.

Akershusdominans i Viken

I sammenslåingen mellom Troms og Finnmark har konfliktnivået vært høyt. Av toppkandidatene fra de tolv partiene som stiller til valg i Troms og Finnmark, er dobbelt så mange fra nåværende Troms.

Mens åtte kommer fra Troms, er kun fire fra Finnmark.

Annonse

Også sammenslåingen av Buskerud, Akershus og Østfold til nye Viken, har vært omdiskutert. Fordelingen av partienes listetopper viser at 10 av 18 kommer fra Akershus, mens Buskerud og Østfold har fire hver. Både Ap, Høyre, KrF, MDG, Sp og Venstre har nominert toppkandidater fra Akershus.

I det nye Innlandet, som vil bestå av dagens Oppland og Hedmark, kommer 9 av de 14 toppkandidatene fra Oppland. 1. januar 2018 ble Nord- og Sør-Trøndelag slått sammen til Trøndelag fylke. 15 partier stiller til valg i Trøndelag, og 10 av toppkandidatene er fra det gamle Sør-Trøndelag fylke.

Tviler på mobilisering

Professor Oddbjørn Bukve ved Høgskolen på Vestlandet tviler på at den nye fylkesstrukturen vil mobilisere velgere.

Sogn og Fjordane har kun 20 prosent av innbyggertallet til Hordaland. Det kan forsterke inntrykket av at man som innbygger i Sogn og Fjordane har liten innvirkning og at det ikke spiller så stor rolle om man stemmer eller ikke, sier Bukve til Nynorsk pressekontor (NPK).

Ved forrige fylkestingsvalg i 2015 stemte 56 prosent av norske velgere. I 2011 var valgdeltakelsen på 60 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Til sammenligning var det samme tallet 71 prosent i 1979.

– Ubetydelige oppgaver

Bukve mener deltakelsen har vært lav på fordi det er lang avstand mellom folk og fylkesnivået. Professoren, som forsker på kommunereformen, mener de nye oppgavene som er ført over til fylkene, ikke vil friste velgerne til stemmeurnene.

– Fylkene har ikke fått nye oppgaver som har gjort dem interessante for velgerne. Det er en lang liste oppgaver, men de fleste er ubetydelige, sier Bukve.

Neste artikkel

Den store sjansen