Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Listhaug med tøffe krav før budsjettforhandlingene

Etter å ha lagt fram forslag til nytt statsbudsjett skal regjeringen forhandle med Fremskrittspartiet. Der sitter Sylvi Listhaug klar med kravlisten.

Sylvi Listhaug, finanspolitisk talsperson og nestleder i Fremskrittspartiet, snakker om statsbudsjettet over en kaffe. Onsdag får hun se hva regjeringen foreslår. Foto: Eskild Johansen
Sylvi Listhaug, finanspolitisk talsperson og nestleder i Fremskrittspartiet, snakker om statsbudsjettet over en kaffe. Onsdag får hun se hva regjeringen foreslår. Foto: Eskild Johansen

– Vi skal ha mer gjennomslag nå enn vi fikk i regjering, slår Sylvi Listhaug fast.

Onsdag legger regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjettet for 2021. Men regjeringen har ikke flertall i Stortinget, og må forhandle med Frp om det endelige budsjettet.

– Vi mener målet med dette statsbudsjettet må være å sette norske interesser i høysetet. Landet er i en ekstraordinær situasjon med høy arbeidsledighet, mange har mistet jobben eller er permitterte og vet ikke om de kommer tilbake, sier Listhaug til Nationen over en kopp kaffe på Stortinget tirsdag ettermiddag.

Frp i eksklusiv forhandlingsposisjon

Rundt forhandlingsbordet blir Sylvi Listhaug, Frps finanspolitiske talsperson, trolig en av dem som avgjør om regjeringen vil komme i havn med årets statsbudsjett, da det er lite forhandlingsvilje å spore i verken Ap eller Sp – knappe ett år før neste stortingsvalg.

Listhaug vet at partiet sitter i en unik posisjon i forkant av forhandlingene som starter i dag.

– Vi sitter på vippen og har muligheten til å dra dette i vår retning. Det skal vi utnytte maksimalt til det beste for landet. Vi er i en krisesituasjon, så vi vil hjelpe folk og næringsliv gjennom krisen, sier hun.

Høyt på kravlista står kutt i norsk bistand, reduksjon i kvoteflyktninger, lavere avgifter og en styrking av pensjonistenes kår og eldreomsorg.

«Kraftig kutt» i bistand

Norges bistandsbudsjett var i 2020 på over 39,7 milliarder kroner. Listhaug mener et største problemet er at man ikke har kontroll på hva pengene går til.

– Senest i forrige uke viste en rapport at vi deler ut milliardbeløp til flere land som er rangert som de mest korrupte land i verden. Dette er uhørt og vi trenger en gjennomgang av hva disse pengene brukes til, sier Listhaug.

I en rapport utarbeid av Norad, som ble presentert i Aftenposten/E24 i slutten av september, kommer det fram at Norge siden 2007 har krevd 130 millioner bistands-kroner tilbakebetalt etter at det er avdekket ulovligheter.

I tillegg kommer det fram at Norge i fjor ga over 2,5 milliarder kroner til land som Somalia, Sør-Sudan, Syria og Jemen, som ifølge Transparency International topper statistikken over verdens mest korrupte land.

Nedgang i BNI fører trolig til bistandskutt

De senere årene har det vært tradisjon for at én prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI) skal gå til bistand. Spesielt har dette vært et viktig mål for regjeringspartiet KrF.

I den siste prognosen fra SSB fra 11. september i år viser beregninger at fastlandsøkonomien i år er ventet å gå tilbake med 3,2 prosent. Det er derfor forventninger i Frp om at regjeringen allerede i budsjettfremlegget i dag har lagt inn et tilsvarende kutt i bistanden.

Listhaug mener det virker å være viktigere for en del politiske partier at man bruker én prosent av BNI enn hva pengene går til.

– Når vi gir bistandsmidlene til land som Kina, som en av de raskest voksende økonomiene i verden, er det noe alvorlig galt.

I april i år skrev Nettavisen om at Norge har gitt 607 millioner kroner, mellom 2013 og 2018, til Kina til tross for at landet har passert USA som verdens største økonomi.

Hun mener bistandsskifte med målsetting om at flyktninger i krigsområder ikke legger ut på flukt mot vesten, men holder seg i sine nærområder, vil føre til mindre behov for Norge til å ta imot asylsøkere.

– Vi må bruke bistandsmidler i større grad for å ivareta norske interesser, mener Listhaug.

Færre flyktninger

Frp har varslet kamp om antallet kvoteflyktninger Norge skal ta inn hvert år.

Regjeringen har allerede sagt at de skal legge fram et statsbudsjett som viderefører inntaket av 3000 kvoteflyktninger i året. Det blir dermed startpunktet for forhandlingene.

Ifølge Listhaug vil 3000 kvoteflyktninger koste Norge tre milliarder kroner neste år.

Hvor høyt på lista over prioriteringer står kvoteflyktninger?

– Det er kjempeviktig. Vi mener 3000 er altfor mange. Spesielt i en situasjon hvor Norge er i en krise. Dette er feil prioritering, vi sliter med å integrere dem som allerede har kommet.

– Det blir knallharde forhandlinger, sier hun om kvoteflyktningene.

Selv om Listhaug er klar på at Frp ønsker antallet kvoteflyktninger ned, kommer hun ikke med et spesifikt tallkrav utover at landsstyret har gitt tydelig beskjed om at antallet skal reduseres fra de 3000 som regjeringen legger fram.

– Vi må prioritere at eldre, pensjonister og syke mennesker får hjelp i den situasjonen landet står i, sier hun.

Mer til fattige pensjonister og ensomme eldre

Pensjonistene har over flere år hatt negativ inntektsvekst. De fleste virker å være enig i at årsaken er en mekanisme som ligger i pensjonsforliket, som alle partier utenom Frp inngikk i 2011, som sier at pensjonister skal trekkes 0,75 prosent fra vanlige lønnstakeres inntektsvekst – såkalt underregulering.

For at pensjonister skal få inntektsøkning må dermed den vanlige lønnsveksten være over 1,5 prosent per år, som tilsvarer prisstigningen. De siste seks årene har i tillegg 30 prosent av vanlige lønnsmottakere opplevd negativ inntektsvekst.

– Vi kommer til å jobbe med disse spørsmålene for å se hvordan vi kan bedre økonomien til vanlige pensjonister. Vi ønsker først og fremst å fjerne underreguleringen som ble vedtatt i pensjonsreformen, men vet at det er svært krevende å få til i disse forhandlingene. Da vil vi se på andre grep som kan gjøres, sier Listhaug.

Listhaug ønsker også at årets statsbudsjett spesielt skal komme ensomme eldre til gode.

– Koronapandemien har gjort mange eldre enda mer ensomme. Mange er redd for å gå ut og redd for å få besøk. Derfor er vi litt skuffet når vi ser at regjeringen virker å kun sette av 60 millioner i årets budsjett til å bekjempe ensomhet blant eldre, sier Listhaug.

I årets reviderte statsbudsjett for 2020 forhandlet Frp inn en økning på denne potten på 400 millioner kroner.

– Da er 60 millioner kroner til dette forholdsvis magert, sier Listhaug.

Mindre grensehandel

– Vi skal se skatteopplegget regjeringen kommer med først, og så får vi vurdere derfra. Men marsjordren fra landsstyret er at avgifter blir viktig, og spesielt opp mot grensehandel.

Listhaug nevner brus, alkohol, snus, og sukkerholdige varer som sjokolade på lista over de største lokkevarene, hvor man må vurdere reduserte avgifter.

– Vi ser hvilken fantastisk effekt vi har fått i Norge av at grensene har vært stengt med flere arbeidsplasser og økte inntekter til Norge og mindre sponsing av Sverige. Vi ønsker ikke stengte grenser, men hvis vi setter ned avgiftstrykket i Norge kan vi beholde noen av de jobbene som er skapt.

Alkoholavgiftene mener hun må snekres sammen for å skape nye arbeidsplasser.

– På alkohol må vi se på hva som genererer arbeidsplasser i Norge. Det er spesielt øl, fordi vi produserer øl, og ikke vin. Da må vi tenke taktisk på hvor vi setter ned avgiftene, avslutter Listhaug.

Neste artikkel

Tine varslar at det kan bli kutt i mjølkekvotane neste år